Energi og Klima

Frida Steinbakk sa opp jobben som fast sykepleier. Hun ofrer fritiden – turene i fjellet og på snowboard – for å organisere aksjoner, drive folkeopplysning og mobilisere. Hun er talsperson for organisasjonen Folk mot fossilmakta og mener forstyrrende demonstrasjoner og sivil ulydighet er helt nødvendig. – Det brenner virkelig rundt oss og det er ingen som responderer, sier Steinbakk. Hun stormer fotballkamper, stanser trafikken og forstyrrer kulturarrangement. Men ordet klimaaktivist har hun et ambivalent forhold til. – Jeg er først og fremst sykepleier. En vanlig borger. Og en bekymret person som ser at politikere ikke handler, sier Steinbakk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For fire år siden la EU-kommisjonen frem den mest omfattende politikkpakken noen sinne, kjent som Fit for 55. Den inneholdt politikk og virkemidler som skal bidra til at EU når målet om 55 prosent kutt i utslippene innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050. Så kom energikrisen, krigen i Ukraina, inflasjon, en politisk høyrevind, Trump og økt uro. Alf Ole Ask har vært korrespondent i Brussel for Energi og Klima gjennom denne perioden. I denne episoden ser han tilbake på de viktigste milepælene og frem mot hva som blir de store klima- og energipolitiske sakene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

IKEA ønsker å bygge nytt varehus på Forus utenfor Stavanger, men får kun lov til å ha 183 parkeringsplasser for biler. Dessuten må de ha 1099 sykkelparkeringsplasser. Dette har skapt overskrifter og debatt som vi har kunnet følge via Stavanger Aftenblads nyhetsdekning og debattspalter. I tiår har vi lagt til rette for bilens dominerende plass i samfunnet. Fra forskningen vet vi hva vi må gjøre og hva vi absolutt ikke må gjøre hvis vi ønsker å endre dette. Det handler ikke og at vi må frakte IKEA-sofaen hjem på sykkel, men først og fremst om bedre arealplanlegging. I denne podkast-episoden er seniorforsker innen byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Aud Tennøy, gjest og snakker om alt vi vet fungerer og hvorfor kommuner, fylkeskommuner og staten, likevel ofte gjør det motsatte. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uka vedtok Stortinget et nytt klimamål for Norge. Målet innebærer at Norge skal kutte utslippene med minst 70-75 prosent innen 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Målet skal vedtas i klimaloven og meldes inn til FN som Norges nye, forsterkede bidrag for å oppfylle målene i Parisavtalen. Det har vært en kaotisk vei til enighet. Først ønsket Arbeiderpartiet et bredt klimaforlik. Så kollapset forhandlingene. I tolvte time ble Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre enige om det nye klimamålet. Høyre valgte å støtte Arbeiderpartiets forslag fordi de samtidig fikk støtte til forslaget som sier at regjeringen må vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp. Venstre støttet Arbeiderpartiets forslag fordi de fikk Ap og Høye med på en formulering som sier at regjeringen skal planlegge for at klimamålet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres. Når målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, betyr det at det ikke skal benyttes kvoter utenfor EU. Men er venstres gjennomslag viktig eller uvesentlig? Og kan EU komme til å vedta et klimamål som er mindre ambisiøst enn Norges? Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik P. Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, avtroppende Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, påtroppende Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas viktigste sak i norsk klimapolitikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Dette er verken et taktskifte eller en ny dreining i norsk klimapolitikk, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Den 3. juni leverte energi- og miljøkomiteen på Stortinget sin innstilling til forslaget til nytt klimamål for 2035 og regjeringens klimamelding. Det er foreløpig ikke flertall for et nytt klimamål for 2035. Kun ett av 178 forslag støttes av hele komiteen mens hele 167 forslag kun har mindretallets støtte. Hva betyr dette for norsk klimapolitikk? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hensikten var god, men kravene til bærekraftsrapportering vokste til et byråkratisk skjemavelde. Direktør Bærekraft i Finans Norge, Kristian Ruth mener forenkling er helt nødvendig. – Når en bærekraftsrapport ender på 100 sider og inneholder en masse informasjon som verken selskapene eller selskapenes interessenter har nytte av, da brukes det for mye tid og ressurser på noe som ikke har reell verdi, sier Ruth,. Vil unngå å ta livet av næringslivet I vinter rullet EU ut en rekke forenklingsforslag, også kjent som EUs Omnibus. Innenfor bærekraftig finans er målet med forenklingspolitikken å unngå at rapporteringskravene som selskap allerede er pålagt gjennom Bærekaftsdirektivet (CSRD) og som selskaper vil bli pålagt gjennom Aktsomhetsdirektivet (CSDDD), dreper all verdiskaping og innovasjonskraft. Håper mange vil benytte standarden for frivilling rapportering Noen frykter EUs forenklingspolitikk er et steg tilbake for bærekraftsarbeidet. Ruth mener EUs grep er helt nødvendig. Han tror det kan komme noe veldig positivt ut av det. - Målet er at bærekraftsrapporteringen skal være ubyråkratisk for selskapene og det skal være enkelt for selskapenes interessenter å hente ut den informasjonen som er vesentlig. Vi håper og tror at mange vil begynne å rapportere etter standarden for frivilling bærekraftsrapportering for små og mellomstore selskaper (VSME), sier Ruth. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arbeiderpartiet inviterte til et bredt klimaforlik. Men ett etter ett forlot partiene forhandlingene. Er det likevel håp om å komme til en enighet? Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik P. Michelsen og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas kanskje viktigste klimapolitiske sak i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– På de siste møtene har EU-kommisjonens representant, Maroš Šefčovič, vært tøff i klypa mot Norge på grunn av dette berømte etterslepet av EU-lovgivning. Det er 571 rettsakter som ligger i kø. Men nå som regjeringen har tatt tre av de omstridte direktivene innenfor energi, var han fornøyd med at det var fremgang. Men han understreket samtidig at Norge har forpliktelser etter EUS-avtalen, og det er en måte å si at de ikke er så veldig fornøyd med at statsminister Jonas Gahr Støre sparket de fem andre direktivene i Ren energipakken til etter neste stortingsperiode. Så dette kommer til å dukke opp igjen etter valget, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas korrespondent i Brussel. I tillegg til en stemningsrapport fra møtet i EØS-rådet er vi i denne podkastepisoden innom at EU vil åpne for produksjon av lavkarbon-hydrogen fra kjernekraft og at støtten til 90 prosent utslippskutt i 2040 svekkes mer og mer. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

100 GW havvind er i drift eller under bygging globalt. Norges andel av markedet er én promille i dag og synkende til en halv promille i 2030. – Det gir ikke mening at vi skal ha så lave ambisjoner, sier Ivar Slengesol i TGS. Er flytende havvind en næring Norge skal ta en ledende rolle i eller kommer vi til å sløse bort titalls milliarder uten å få noe særlig igjen for det? De politiske ambisjonene er uklare og Norge har ramlet ned fra andreplass til femteplass – bak Storbritannia, Frankrike, Sør-Korea og Japan – på TGS 4C Offshores indeks over de mest attraktive markedene for flytende havvind. – Norge risikere å havne bakpå og vi er dekoblet det som skjer globalt, mener Ivar Slengesol, VP Wind & MetOcean i TGS og leder av styringsgruppen i industriklyngen Norwegian Offshore Wind. Det er 100 GW havvind i drift eller under bygging i dag og markedsanalysene viser at kapasiteten kan øke til i underkant av 400 GW i i 2035. Flytende havvind kan vokse fra 0,5 til 26 GW. – Det har skjedd mye positivt innen flyende havvind globalt det siste halve året, sier Slengesol og utdyper: – Flere store prosjekter har fått konsesjon og det er også tatt investeringsbeslutning i en håndfull store prosjekter i Korea, Storbritannia og Frankrike. Dette er prosjekter på flere hundre og opp mot tusen megawatt og er i en helt annen skala enn de prosjektene som er bygd til nå, sier Slengesol. I denne podkastepisoden forklarer Slengesol hva som skjer innen havvind I Europa, Kina, USA og Norge. Hva Kinas vekst innen havvind betyr for Europa, hvordan kostnadene for havvind utvikler seg, hvilke land som satser mest og hva som kan bremse havvindambisjonene. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Det beste jeg kan gjøre er å lage et rammeverk for næringsliv og investorer som er dønn tydelig på hva vi skal oppnå. Jeg skal ikke fase ut næringer, jeg skal fase ut utslipp. Hvis din næring ikke klarer å fase ut utslipp – da faser du ut deg selv, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 12 år gammel meldte han seg inn i AUF med et engasjement for å få lyntog mellom Oslo og Stavanger. 21 år senere, ser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at også lyntog har store kostnader – både i kroner og naturtap. I denne episoden av Energi og Klima Valgspesial snakker vi med Bjelland Eriksen om Arbeiderpartiets klima- og energipolitikk, om hvorfor Arbeiderpartiet har forlatt omstillingsmålet, om Norges nye klimamål for 2035 og sjansen for at et flertall på Stortinget finner sammen i et klimaforlik og om Arbeiderpartiets letepolitikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spørsmålet Hva skal vi leve av etter oljen? er stilt og forsøkt besvart i mange varianter. McKinsey-Rapporten Norge i morgen fra 2022 trakk frem 10 næringer som kunne gi Norge over 200 000 arbeidsplasser. Dette inkluderte blant annet hydrogen, havvind, batterier, karbonfangst og -lagring, grønn maritim næring, havbruk og turisme. En rapport fra Rystad Energy, bestilling av Norsk olje og gass (nå Offshore Norge) pekte på at havbunnsmineraler kan gi Norge 180 milliarder kroner i årlige inntekter og 21 000 nye arbeidsplasser. Og ifølge et notat fra Menon Economics kan flytende havvind skape 52.000 nye arbeidsplasser i Norge. Professor i bærekraftig utvikling ved Høgskolen på Vestlandet og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning ved Vestlandsforsking, Carlo Aall mener imidlertid at i stedet for å spørre hva vi skal leve av etter oljen, må vi først stille spørsmålet: Hvordan skal vi leve etter oljen? – Vi må adressere at det er forbruket som er problemet. Det er det veldig få politikere som tør, sier Aall. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Politikken som skal sørge for at EU når klimamålet for 2030 er i stor grad vedtatt. Men omkampene kan gjøre at veien frem blir lengre og tyngre, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I EU er klimagassutslippene på vei ned, og unionen ligger an til å halvere utslippene innen 2030 hvis politikken som ligger i EU-landenes energi- og klimaplaner gjennomføres. EU-kommisjonen har også god tro på at målet om 55 prosent reduksjon i utslippene kan nås om politikken skrus noe mer til, men Kommisjonen er under betydelig press. I tillegg til et nytt klimamål for 2040 kommer kampen denne våren til å stå om omkampene. – Det er særlig den vedtatte politikken som skal få ned utslippene fra transportsektoren som det protesteres mot, forklarer Ask. Bli oppdatert på EUs energi- og klimapolitikk i denne podkastepisoden. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Vi er tilbake på den Stoltenbergske kurs med et klimamål som skal nås med betydelig innslag av kvotehandel, sier Anders Bjartnes. Når Norge i år skal vedta et nytt klimamål for 2035, anbefalte Miljødirektoratet at det også fastsettes et nasjonalt utslippsmål som lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN som Norges forpliktelse under Parisavtalen. LO anbefalte det samme. Torsdag 10. april la Ap-regjeringen frem en ny klimamelding der de har valgt å se bort fra disse anbefalingene. – Et nasjonalt minstemål vil være et fornuftig supplement. Hvis vi venter for lenge med omstillingen, må mye tas på kort tid. Da kan kostnadene gå opp, sier Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen, NMBU. Sammen med ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, gir han en første vurdering av regjeringens klimamelding. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når Stortinget skal vedta et nytt klimamål for 2035, er primærstandpunktet til SV og partileder Kirsti Bergstø at Norge bør redusere utslippene med 80 prosent, og utslippskuttene må tas i Norge. – Når det er snakk om å bygge opp forsvarsevnen sitter milliardene løst. Men vi er også nødt til å bygge opp fremtidsevnen ved å omstille samfunnet, få ned utslippene, samtidig som vi tar vare på naturen vår, sier Bergstø. 8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling. I denne femte episoden er partileder i Sosialistisk Venstreparti (SV), Kirsti Bergstø gjest. Hun håper og tror på rødgrønn-valgseier og ser gjerne at alle fem partiene til venstre for midten setter seg rundt bordet og ser hva de kan bli enige om. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen EU-land ønsker et mål om 90 prosent utslippskutt i 2040. Andre vil ha et mindre ambisiøst mål. Men begge fløyene kritiserer EU-kommisjonen for å somle med å legge frem lovforslaget. EU-kommisjonen har nylig langt frem en rekke handlingsplaner og meldinger som er viktig for EUs klimaomstilling. Dette inkluderer Clean Industrial deal, en handlingsplan for billigere energi, en støttepakke for bilindustrien og stål- og metallindustrien, i tillegg til et forslag om å lette på reguleringer. - Tilbakemeldingene fra medlemslandene er at mye av det EU-kommisjonen har lagt frem er bra, men det store spørsmålet er hvor pengene til alt skal komme fra. Og så ligger som alltid djevelen i detaljene, og detaljene kommer ikke på bordet før EU-kommisjonen legger frem de konkrete lovforslagene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Lovforslaget som skulle vært langt frem, men som er utsatt flere ganger, er forslaget til et lovfestet klimamål for 2040. EU-kommisjonen har foreslått at det bør lovfestes et mål om 90 prosent kutt, men de somler altså med å legge forslaget frem til behandling. Det får EU-kommisjonen kritikk for. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når Norge setter rekorder i oljeinvesteringer og bunnrekorder i fornybar har partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG) Arild Hermstad ett spørsmål til de andre partiene: «Når har dere tenkt at vi skal begynne prosessen med å avvikle norsk oljeindustri?» 8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling. I denne fjerde episoden er Partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG), Arild Hermstad gjest. Målet hans er å få partiet over sperregrensen og Norge ut av oljealderen. – Med politisk vilje er det fullt mulig å stenge ned produksjonen på sokkelen innen 2040, sier Hermstad. Men han mistenker at de andre partiene vil kjøre full gass. Lytt til hele samtalen med Hermstad der han snakker om: Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jonny Hesthammer, adm. direktør i Norsk kjernekraft, tror Norge kan ha kjernekraft i 2035. Martin Smedstad Foss, direktør ved IFE, tror tidligst i 2048. De møttes på scenen under klimafestivalen Varmere Våtere Villere. For 70 år siden lå Norge an til å bli en atomstormakt. Kongelige og internasjonale forskere strømmet til for å overvære åpningen av Norges første atomreaktor. «Atomoptimismen» rådet på 50- og 60-tallet. Men så fant vi olje. Så vokse atommotstanden. Andre energiformer ble billigere, og atomkraft ble dyrere. Stortinget vedtok å legge planene om kjernekraft i Norge på is. Nå er atomoptimismen tilbake. Intensjonsavtaler signeres. Mer enn 60 kommuner er interessert. Over halvparten av Norges befolkning sier de er positive. Men blir dette noe av? Vil det lønne seg? Er det trygt? Snakker vi om anlegg på størrelse med én eller 20 fotballbaner? Energi og Klima inviterte Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft og Martin Smedstad Foss, divisjonsdirektør for energi- og miljøteknologi ved Institutt for Energiteknikk (IFE) til Live-podkast under klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese. Foto: Øystein Haara / Varmere Våtere Villere Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skipsfarten trenger globale avtaler for å kutte utslippene til netto null innen 2050. Men med krig, uro, handelskrig og Trump tilbake som president i USA, kommer det til å bli vanskelig å enes om globale regleringer som er ambisiøse nok. – Når USA ikke er en drivkraft og budskapet fra president Trump er «Drill, baby, drill», er vi nødt til å ha med Kina, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide. Neste måned samles den internasjonale sjøfartsorganisasjonens medlemsland i London. Målet er å vedta regulatoriske løsninger som gjør det dyrere å bruke fossilt drivstoff og som bidrar til at også store tank-, bulk-, og containerskip investerer i nullutslippsløsninger og velger fossilfritt drivstoff. – Vi i Rederiforbundet ønsker både en prismekanisme og en fuelstandard. Men spør du meg om resultatet blir bra nok, så er jeg usikker, sier Hareide. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, lovte i fjor å følge opp EUs grønne giv med en plan for å styrke europeisk industri. Den planen ble lagt frem i dag, 26. februar 2025, sammen med to andre planer som kan bli viktige i EUs klimaomstilling. – Dette er en del av oppfølgingen av EUs energi- og klimapolitikk og et svar på bekymringen for EUs manglende konkurransekraft, forklarer Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I EU-kommisjonens plan for renere industri, åpnes det blant annet for betydelige endringer i statsstøttereglene for både grønn teknologi og andre tiltak som kan gjøre tungindustrien renere. Dette er ny politikk som kan kommer raskt og som industrien har etterspurt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Kina er det viktigste landet i den grønne omstillingen, og Kina ligger langt foran sine opprinnelige planer. Målet var 1200 GW fornybar kapasitet i 2030. Det målet nådde Kina seks og et halvt år før tiden, sier administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad. Det grønne skiftet startet i Europa. Europa var en gang både største produsent og største marked for solceller, vindturbiner og elbiler. Men Kina har vokst fort og raskt og dominerer nå innen de aller fleste grønne teknologier. Det har både fordeler og ulemper. – Vesten bør se på Kina som en samarbeidspartner, en konkurrent og en strategisk trussel. I noen markedssegmenter er Kinas dominans usunn og det er viktig og riktig at vesten til en viss grad bidrar med subsidierer slik at andre enn Kina ideelt sett kan ta 20-30 prosent markedsandeler, mener Rystad. Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, er gjest i denne episoden og snakker om Kinas dominerende rolle i den globale energiomstillingen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.