Historier Som Endret Norge

Hva har verdens største fotballstjerne til felles med Norges viktigste kongesagaer? I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den utrolige fortellingen om Snorre Sturlasons Heimskringla – et verk som er så sentralt at man kan spørre seg om Norge i det hele tatt ville eksistert som en selvstendig nasjon uten det. Vi tar utgangspunkt i nyheten som overrasket mange: Fotballstjernen Erling Braut Haaland har kjøpt et unikt eksemplar av Mattis Størsønns saga-oversettelse fra 1594. Dette er Norges dyreste bok, med en prislapp på 1,3 millioner kroner, og Haaland har valgt å gi denne historiske skatten til biblioteket på Bryne. Hvorfor er denne gamle boken så verdifull? Sammen med Ørjan Zazzera Johansen fra Garborgsenteret utforsker vi hvordan Snorres fortellinger gikk fra å være maktkamp og propaganda i middelalderen til å bli selve fundamentet for den norske identiteten på 1800-tallet. Hør om lovsigemannen og maktmennesket Snorre som ble drept på ordre fra kongen, men som rakk å skape det som beskrives som «den kuleste historien om Norge». Hvordan ble sagaene ble brukt som politisk sprengstoff for å rive Norge løs fra unionen med Sverige frem mot 1905? Og hvordan påvirket tekstene Arne Garborg og andre nasjonsbyggere. Dette er historien om hvordan det skrevne ord formet vår felles bevissthet og ga oss en stolthet som fortsatt preger oss i dag. Gjest: Ørjan Zazzera Johansen, formidlar og lesevitar på Garborgsenteret. Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden er en live-innspilling fra Litteraturhuset i Oslo sammen med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Natt til 26. april 1986 skjedde det utenkelige i Tsjernobyl, men i Norge ante vi ingenting før radioaktive skyer bokstavelig talt falt ned over oss med regnet. Da de "høyst uvanlige" måleverdiene endelig slo ut på en stasjon i Bærum flere dager senere, var nivåene en million ganger høyere enn normalt. I denne episoden av Historier som endret Norge tar Anne Liv Rudjord oss med bak kulissene hos Statens institutt for strålehygiene (SIS), hvor hun som ung fysiker sto midt i det som ble kalt en «kunnskapskrise». Hun forteller om et Norge som var totalt uforberedt, med utdatert utstyr og et informasjonskaos som skapte frykt i befolkningen. Hør om de dramatiske dagene da foreldre nektet barna å leke ute, da Dagbladet slo opp at 500 nordmenn måtte dø, og hvordan radioaktiviteten preget norsk mat og reindrift i over 30 år. Dette er historien om ulykken som tvang frem en totalrenovering av norsk atomberedskap – hva er endret på 40 år? Podkasten er tatt opp i samarbeid med DSA. Programleder: Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jakten på Snartemosverdet: Arkeologenes krig og kampen om Norges sjel. Da de tyske troppene marsjerte inn i Oslo 9. april 1940, startet en av de mest uvanlige motstandskampene i norgeshistorien. Mens bombene falt, ble Snartemosverdet i all hemmelighet fraktet ut av byen og gjemt i et hemmelig bankhvelv i Valdres. I denne episoden forteller Jan Ingar Thon om de «usannsynlige heltene» ved Oldsaksamlingen som nektet å la seg kue av okkupasjonsmakten. Hør den dramatiske historien om hvordan norske arkeologer brukte byråkratisk sabotasje og «uvennlige handlinger» som våpen for å nekte å utlevere sverdet som en personlig gave til Heinrich Himmler. Dette er en fortelling om intellektuell ryggrad, og om hvordan en gruppe forskere risikerte alt for å beskytte vår felles kulturarv mot nazistenes propaganda. Dette er del 2 av 2 om Snartemosverdet. Jan Ingar Thon er gjest. Thon er arkeolog, journalist og forfatter. Skriver for Dagbladet og Aftenposten Historie. i 2026 kom han ut med boken "Jakten på Snartemosverdet". Programleder: Christian Gilsvik. Produsent opptak: Simon Lynou. Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve Røssland. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da et arkeologisk funn i en åker i Agder ble brennstoff for Heinrich Himmlers ville teorier. I oktober 1933 støter plogen til brødrene Kjellingland mot en massiv steinhelle under høstpløyingen i Vest-Agder. Det som skjuler seg under hellen, er et praktfullt sverd i gull, men også en gjenstand som vekker umiddelbar oppsikt langt utenfor Norges grenser: et vevet bånd prydet med hakekors. Bare måneder etter at Adolf Hitler har tatt makten i Tyskland, blir dette norske gravfunnet fra folkevandringstiden brennstoff for nazistenes raseideologi. I denne episoden hører vi hvordan Heinrich Himmler og hans kvasivitenskapelige organisasjon SS Ahnenerbe ble besatt av tanken på Norge som den «ariske rasens urhjem». Hør historien om raseideologen Hans F.K. Günther, som tilbrakte to år i Skien for å studere nordmenn som «halvguder», og den karismatiske Herman Wirth, som mente at all sivilisasjon stammet fra et sunket Atlantis i Norden. Bli med på starten av en dramatisk fortelling der arkeologi blir brukt som et livsfarlig politisk våpen, og som er forløpet til hvordan nazistene visste nøyaktig hvilke skatter de skulle jakte på da de invaderte Norge i 1940. Dette er del 1 av 2 om Snartemosverdet. Jan Ingar Thon er gjest. Thon er arkeolog, journalist og forfatter. Skriver for Dagbladet og Aftenposten Historie. i 2026 kom han ut med boken "Jakten på Snartemosverdet". Programleder: Christian Gilsvik. Produsent opptak: Simon Lynou. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at brunosten, vår mest «urnorske» matskatt, egentlig ikke er en ost i det hele tatt? Bli med på en fascinerende reise inn i hjertet av norsk mathistorie når Andreas Viestad igjen gjester studio for å snakke om vår norske mathistorie, denne gang brunosten. Vi kaller den ost, men teknisk sett er den faktisk en innkokt karamell laget av det andre land kastet til grisene. I denne episoden får du høre om hvordan brunosten ble født ut av en unik kombinasjon av nød og overflod. Du får lære om det ekstreme håndverket som krever ti timer med konstant røring. Vi utforsker også hvorfor utlendinger blir så forvirret av den, og hvordan en liten bit brunost fra et gårdsysteri faktisk kunne endre liv. Enten du spiser den på matpakka hver dag eller sparer den til de fineste anledninger, vil du aldri se på brunosten på samme måte igjen. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er Bergen Norges sanne mathovedstad? I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi kokk, rerturanteier, matskribent og forfatter Andreas Viestad til en samtale om vår norske mathistorie. Selv om Oslo kanskje har de beste restaurantene i dag, argumenterer Viestad for at Bergen er landets egentlige kulinariske hovedstad fordi byen har den tydeligste matidentiteten knyttet til sin historie. Du får høre om hvordan Bergen bokstavelig talt ble bygd på torsk. Eksporten av tørrfisk til Europa var så lukrativ at den finansierte det meste. Denne handelen gjorde Bergen til en port mot verden, hvor man allerede på 1300-tallet kunne spise eksotiske retter som kylling med safran og kanel. Viestad knuser også myten om at krydder ble brukt for å skjule smaken av råtten mat; tvert imot var krydder så dyrt at det ble brukt nettopp fordi det smakte fantastisk. Samtalen dykker ned i Bergens unike borgerskapsmat med sine særegne navn. Hva er egentlig pusspass, røkerumpe og persjetorsk? Og visste du at retten "kattemat" faktisk består av de fineste delene av fisken? Til slutt får vi et dypdykk i den ekte bergenske fiskesuppen – en rett med strenge regler som har lite til felles med varianten man finner i en pose. Hør hvordan handel, identitet og tradisjoner har formet hva vi har på tallerkenen i dag. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at mens bare 4 % av oss går i kirken i påsken, velger hele halvparten av alle nordmenn å tilbringe ferien på hytta? Hva er det som driver oss til å bytte ut moderne komfort med utedo, hermetikk og gamle familietradisjoner? I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi forfatter, journalist og hytteentusiast Magnus Helgerud for å snakke om det nesten religiøse forholdet vi har til fritidsboligene våre. Fra forfatterens arbeid med boka "Knytta til hytta" kan han fortelle hvorfor italienere blir sjokkerte over våre bitre arveoppgjør, og hvorfor et klistremerke av Erik Thorstvedt fra 1990-tallet fortsatt er en urokkelig del av interiøret på en hytte i Telemark. Sammen dykker vi ned i de uskrevne reglene som styrer de som ønsker å ta del i hyttelivet: Fra historiske husmorferier til jakten på de eneste norsk-somaliske hytteeierne i landet – dette er en fortelling om nostalgi, identitet og nasjonalromantikk. Enten du elsker hytta eller bare har vært innom, vil denne episoden gi deg svaret på hvorfor vi nordmenn er akkurat så hytte-gale som vi er. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor feirer vi påske som vi gjør? Hvorfor er nordmenn så besatte av krim, appelsiner og lammelår når påsken er her? I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi Geir Thomas Risåsen, landets eneste påskekonservator, som tar oss med på en reise fra påskens strenge religiøse røtter til dagens sekulære hyttepåske. Du får høre den overraskende historien om hvordan påskekrimmen startet, og hvorfor påskelammet faktisk er en av våre aller nyeste tradisjoner – og hva som er linken til Tsjernobyl-ulykken. Risåsen forklarer også hvorfor vi tar inn gåsunger, og hvordan påsken gikk fra å være en tid der alt var stengt og man skulle «lide med Jesus», til å bli vårens store sosiale høydepunkt. Enten du lurer på hvorfor vi spiser så mange egg i påsken, eller hvorfor Kvikk Lunsj og appelsiner ble påskesymboler, gir denne episoden deg svarene. God påske! 🗿 Denne episoden ble først publisert 7.april 2025. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et opptak av en live innspilling av Historier som endret Norge på Nasjonalbibloteket, i samarbeid med fagsjekk.no. Dette er opptak fra spørsmål og svar-runden gjort i etterkant av episoden om Hans Nilsen Hauge. Den episoden er ute nå. Det er historieprofessor ved Universitetet i Agder Knut Dørum som svarer på spørsmålene. For historikere er Hans Nielsen Hauge en av de viktigste personene bak utviklingen av det moderne Norge. Han og hans etterfølgere "haugianerne" myndiggjorde folk på grasrota og ble en kraft som måtte regnes med, av kirken, politikere og næringsliv. Samtidig kunne Hauge fremstå på måter som gjør det lett å forstå hvorfor han fikk myndighetene mot seg, men vanskeligere å forstå at han fikk folk med seg. Programleder: Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve. Tekniker fra Nasjonalbibloteket: Anders Ofstad Madsen. Takk til Bjørn Are Davidsen og Møyfrid Eriksen fra fagsjekk.no. Podkasten er produsert av Gjenklang og Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et opptak av en live innspilling av Historier som endret Norge på Nasjonalbibloteket, i samarbeid med fagsjekk.no. I denne episoden hører vi om en av de mest innflytelsesrike – men kanskje også mest misforståtte – skikkelsene i norsk historie: bondesønnen, lekpredikanten og gründeren Hans Nielsen Hauge. På få år rundt 1800 rystet han kirke og øvrighet, inspirerte vanlige folk til å ta mer plass – både åndelig, sosialt og økonomisk – og la grunnlaget for en bevegelse som satte dype spor i det Norge vi kjenner i dag. Samtidig tilbrakte han store deler av sitt voksne liv under overvåkning, i avhør og i fengsel, fordi virksomheten hans ble oppfattet som farlig for Norge. Noen ser ham som en helteskikkelse nærmest uten feil, hos andre har han gått i glemmeboken. For historikere er Hans Nielsen Hauge en av de viktigste personene bak utviklingen av det moderne Norge. Han og hans etterfølgere "haugianerne" myndiggjorde folk på grasrota og skapte hundrevis av bedrifter i store deler av landet. De ble en kraft som måtte regnes med, av kirken, politikere og næringsliv. Samtidig kunne Hauge fremstå på måter som gjør det lett å forstå hvorfor han fikk myndighetene mot seg, men vanskeligere å forstå at han fikk folk med seg. Med oss til å hjelpe oss å forstå hvem Hauge var, hva haugianerne faktisk gjorde, og hvordan de formet Norge, har vi med oss historieprofessor ved Universitetet i Agder Knut Dørum. Programleder: Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve. Tekniker fra Nasjonalbibloteket: Anders Ofstad Madsen. Takk til Bjørn Are Davidsen og Møyfrid Eriksen fra fagsjekk.no. Podkasten er produsert av Gjenklang og Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi forlot Gudrun på Berg i en umulig situasjon: Hun var dømt for mord av sine egne naboer, men hadde fått ni måneder på å bevise sin uskyld. I denne delen skal vi se nærmere på den dramatiske kulminasjonen av saken i februar 1433, der et ett år gammelt lik ble gravd opp for å tale sannheten. Vi skal utforske middelalderens rettsmedisin, kampen om ære, og hvorfor denne glemte saken fra 1400-tallet kan lære oss noe viktig om moderne justismord og jakten på sannhet. Ole-Albert Rønning Nordby har skrevet boken "Mord - en historie fra middelalderen om løgn, sannhet og ære". Dette er andre episode om denne ukjente mordgåten fra middelalderen som gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre, 1400-tallet. Programleder: Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får du høre historien om en forbrytelse som rystet Ringsaker i middelalderen: drapet på storbonden Sigurd Jonsson på gården Berg. Dette er ikke bare en kriminalgåte, men et unikt vindu inn i et samfunn der rykter og sladder hadde juridisk kraft. Hovedpersonen er Gudrun, kona til den drepte Sigurd. Gudrun sto alene mot en hel bygd som nektet å forsvare henne. Forfatter og historiker Ole-Albert Rønning Nordby forteller om hvordan et steinansikt på kirkebakken og hvisking mellom naboer kunne føre til lovens strengeste straff. Ole-Albert Rønning Nordby har skrevet boken "Mord - en historie fra middelalderen om løgn, sannhet og ære". Dette er første av i alt to episoder om denne ukjente mordgåten fra middelalderen som gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre, 1400-tallet. Programleder: Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige episode fulgte vi Kari Knutsdatters dramatiske vei til rettarstaden. I denne episoden skal vi løfte blikket og spørre: Hva var det med 1700-tallets samfunn som gjorde at en kvinne så barnedrap som sin eneste utvei? Vi skal høre hvordan utdanningsrevolusjonen ga fattige jenter som Kari makt til å lese, og hvordan «verdens skam» låste kvinner fast i håpløse situasjoner. Vi skal se på rettsvesenet som lignet et teater med parykker og vengebåter, og hvordan synet på Gud og stat endret seg i Karis levetid. Og kanskje får vi svar på hvorfor en jusprofessor velger å skrive en «forsvarstale» for en femdobbelt morder? Vi fortsetter samtalen med Jørn Øyrehagen Sunde som har skrevet boken «Forsvarstale for eit vondt menneske - rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet.» Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tre inn i en verden som føles fremmed, men som likevel ligger bare noen generasjoner bak oss. Vi skal til vestlandet og et gjennkjennbart terreng med dype fjorder og klyngetun. Til Hardanger på 1700-tallet, en tid preget av en knallhard sosial kontroll. Her møter vi Kari Knutsdatter, datter av en fattig tambur i Odda, som endte sitt liv som en beryktet morder. Kari ble beskrevet av samtiden som det «vondeste mennesket Hardanger hadde sett - på over hundre år". Fra en oppvekst i det nederste sosiale sjiktet til en brutal henrettelse i 1771, bærer historien til Kari, eller "Karmanns-Kari", preg av desperasjon, manipulasjon og en rystende serie med drap. Med oss for å nøste opp i denne «true crime»-fortellingen er Jørn Øyrehagen Sunde, som har brukt 30 år på å studere kildene som skjuler Kari. Han har studert kilder fra 1700-tallet på Vestlandet som blant annet har materialisert seg i en ny bok: «Forsvarstale for eit vondt menneske - Rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet". I denne episoden skal vi se nærmere på livet til Kari Knutsdatter og hennes sak. Kvinnfolket som ble dømt for fem drap. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør om sildeeventyret som bragte solskinn til sagaøya. I denne episoden skal vi høre om hvordan norsk kapital, teknologi og eventyrlyst endret et naboland – og kanskje også vårt eget syn på oss selv som sjøfartsnasjon. Tenk deg en isolert fjord på Nord-Island på slutten av 1800-tallet. Folk bor i torvhus begravd i snø, de lever i en natural-husholdning, bundet til jorda gjennom en middelaldersk arbeidsplikt og der tre kilo hvetemel koster 'ni og nitti ufiskede ørreter’. Så, en vakker sommerdag, skjer det som for islendingene føltes som en 'Mars-landing': En enorm, norsk seilskute glir inn fjorden, lastet med tømmer, penger og en helt ny teknologi. Hør historien om hvordan nordmenn brakte 'svettegull' og penger til en kontantløs nasjon, og hvordan de rykket Island ut av mørketiden og inn i det moderne århundret. Med oss for å fortelle denne historien er forfatter Hallgrímur Helgason, som har skrevet kritikerroste Seksti kilo solskinn. Hallgrímur Helgason er en av Islands fremste forfattere. Han har utgitt en rekke kritikerroste romaner og mottatt Islands Litteraturpris tre ganger, blant annet for de to første bøkene i Seksti kilo-sagaen. Etter at Seksti kilo solskinn kom ut på norsk har den inntatt bestselgerlisten her hjemme - og høstet en hel haug med gode anmeldelser. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 11. februar 1980 ble norsk matkultur endret for alltid. Da ble Pizza Grandiosa lansert, et produkt som i dag har solgt over en halv milliard eksemplarer og har fått en status ingen kunne forutse. Men visste du at kvinnen bak suksessen, produktutvikler Ruth Romskaug, aldri hadde smakt pizza før hun fikk oppdraget med å lage den? I denne episoden møter vi matskribent og historiker Andreas Viestad for å snakke om den utrolige reisen fra fabrikken i Brumunddal til norske middagsbord. Vi dykker ned i hvordan Grandiosaen ble utviklet basert på "koffertmarinerte smaksprøver" fra Canada, og hvorfor den ble designet med en helt spesifikk sur-søt smaksprofil for å treffe alle, uten å skremme noen. Men kan man si at Grandiosa er norskere enn kjøttkaker og fårikål? Andreas Viestad er kjent som matskribent og faglig ansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn. Han er også medeier i restauranten St. Lars og har forfattet 14 bestselgende kokebøker. Hans siste bok Vår norske mathistorie er fortellingen om maten som har formet oss – og nasjonen. Den handler om overflod og nød, om kreativitet og til dels nokså ekstrem ressursutnyttelse. Boken tar oss med på en reise gjennom tiden, fra den første rakfisken for 10 000 år siden, til Grandiosaens debut i 1980. Programleder er Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kunne to Norgesglass med poteter og en ung kvinnes dristighet bli starten på en av norgeshistoriens største redningsaksjoner? Fra sivilt fangenskap på et forfallent slott utenfor Berlin, bygde Wanda Hjort og hennes familie opp et hemmelig fangearkiv som viste vei for de hvite bussene. Dette er del to i historien vi forteller om Wanda Hjort - senere Wanda Heger. Vi fortsetter historien om Wanda i Tyskland og på Gross Kreutz, der familien Hjort lever i en underlig limbo mellom fangenskap og privilegier. Vi skal høre om hvordan Wanda, utstyrt med en Bergans-sekk og et smil, klarte å vinne SS-vaktenes tillit for å smugle mat og informasjon inn og ut av konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Vi følger den livsfarlige jakten på den hemmelige «Natt og tåke»-leiren Natzweiler, og ser hvordan familiens lister over tusenvis av fanger ble det faktiske grunnlaget for grev Folke Bernadottes forhandlinger med Himmler om redningsaksjonen med de hvite bussene. Wandas fortelling er histoiren om hvordan små, riktige valg kunne endre Norge. Wanda Heger var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun er kjent for sin innsats for å kartlegge og hjelpe nordmenn som satt i fangenskap i Tyskland under krigen, ved formidling av brev og beskjeder, og forsendelser av matvarer og medisiner. En viktig del av virksomheten var utarbeidelsen av et illegalt kartotek over norske fanger i tyske fengsler og leirer, noe som bidro til å redde mange liv da fangene ble sporet opp og frigjort våren 1945. Dette er del en av to om Wanda Heger. For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie". Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Wanda Hjort, senere gift Heger, er fortellingen om et familiedynasti revet mellom to verdener. Med dype røtter i tysk adel og norsk embetsmannsstand, ble de vitner til at faren, Johan Bernhard Hjort, ble selve hjernen bak Quislings Nasjonal Samling – før han valgte å bryte tvert med nazismen og endre familiens skjebne. I dagens episode skal vi tett på storfamilien på Bestum, der Wanda vokste opp med mottoet: «Vi er ikke her for å være lykkelige, men for å gjøre vår plikt». Vi skal høre om det kompliserte forholdet til Vidkun Quisling, som var en hyppig gjest i Wandas barndomshjem. Vi følger farens radikalisering, hans dramatiske brudd med Nasjonal Samling og det modige juridiske oppgjøret med okkupasjonsmakten som førte til at Gestapo-sjef Heinrich Fehlis personlig banket på døren til huset på høyden. Dette er del en av to om Wanda Heger. For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie". Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kjenner historien om Roald Amundsen som plantet det norske flagget på Sørpolen i 1911. Men visste du at Amundsens bragd ikke ga Norge en eneste kvadratmeter land i sør? Likevel gjør Norge i dag krav på et område i Antarktis som er sju ganger større enn Fastlands-Norge. Veien dit handler mindre om hunder og ski, og mer om enorme inntekter fra hvalfangst, vitenskap og storpolitisk frykt for Nazi-Tyskland. I dag skal vi høre om hvordan Norge sikret seg Dronning Maud Land og hvorfor vi fortsatt bruker milliarder på forskning i isødet rundt sørpolen. Polarhistoriker Harald Dag Jølle er ukens gjest i Historier som endret Norge. Jølle har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. Hans nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 27. juni 1931 tok fem norske fangstmenn i Myggbukta av seg luene, heiste det norske flagget og erklærte et område på Nordøst-Grønland for norsk under navnet ‘Eirik Raudes Land’. Det som startet som en privat okkupasjon, tvang den norske regjeringen inn i en diplomatisk krig med Danmark. Hvorfor følte nordmennene at de hadde rett på Grønland? Og hvordan endte denne kampen opp som et av de største traumene i moderne norsk historie? Grønlandsaken er den største konflikten Norge har vært i med et naboland i moderne tid. Noe som dagens gjest beskriver som en nasjonalt traume som har formet Norge. Polarhistoriker Harald Dag Jølle er med oss denne uken. Han har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. I sin nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser. Grønlandssaken var en konflikt mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Grønland. Konflikten nådde sitt høydepunkt i 1931–1933. I Kieltraktaten av 1814 fikk det danske kongedømmet beholde de gamle norske områdene, Grønland, Island og Færøyene, selv om de vært en del av det norske kongedømmet i middelalderen. Etter unionsoppløsningen i 1905 kom spørsmålet opp om Grønland burde anses som et gammelt norsk land. Dette hadde ikke minst sammenheng med at nordmennene hadde fangstinteresser i området. Danmarks suverenitet over Vestgrønland var ubestridt. Men Østgrønland ble, særlig av nasjonalistiske interesser i Norge, betraktet som ingenmannsland. Territoriell ekspansjon framstod som et utenrikspolitisk mål også for Norge i en tid hvor kolonialisme og imperialisme sto sterkt blant flere europeiske nasjoner. Kilde: Store Norske Leksikon. Programleder Christian Gilsvik Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.