Pia og psyken

Vi har besøk av professor i psykisk helsevern, Ragnfrid Kogstad. Hun er kritisk til hvordan vårt psykiske helsevern fungerer, blant annet fordi hun mener det ligger en snever medisinsk forståelse i bunnen av psykiske lidelser; det er fortsatt medisiner og leting etter gener som dominerer. Hun mener at det egentlig er veldig enkelt: Vi trenger menneskelighet, og muligheten for å fortelle historien til noen som lytter. Programleder: Pia Beate Pedersen Medprogramleder: Erik Tresse

I denne tredje og siste episoden reflekterer vi rundt stillhet, mening og håp. Og ser at fylde ikke kan være uten tomhet, og at mening trenger det meningsløse. Designer: Johanne Hjorthol Fotograf: Jo Michael de Figueiredo

Noe av det såreste som finnes er opplevelsen av å stå utenfor. Hvordan møter man denne følelsen i terapirommet, og hvordan ser kirken og kristendommen på utenforskap? Designer: Johanne Hjorthol Fotograf: Jo Michael de Figueiredo

Presten, psykologen og jeg snakker om forskjellen på terapi og sjelesorg, om psyke og åndelighet. Vi undrer oss også litt rundt begrepet galskap, og konkluderer med at vi alle tre sannsynligvis ville blitt kalt gærninger, og dermed brent på bålet i gamle dager. Design: Johanne Hjorthol Foto: Jo Michael de Figueiredo

Tusen takk.

Det er vondt å være deprimert, og det er vondt å stå ved siden av en som slåss med mørket. Vår gjest kom seg ut av en lang og vond depresjon da han var yngre, og han har skrevet flere bøker om sin prosess for å hjelpe andre med å finne veien. Nå er han ute med boken 'Farvel depresjon. Hvordan hjelpe og støtte en som er deprimert.'

Hvordan er livet som leder? Får man mer spillerom eller er det mest ensomt? Er det på død og liv riktig å klatre helt til topps og få en lederstilling? Vi ser på ulike sider av lederrollen, og snakker om gode og dårlige tilbakemeldinger.

Det er ikke så lett å favne denne samtalen med en av Norges aller største artister, men noen stikkord er selvtillit, klokskap og viljen til å gå sin egen vei i et enormt musikalsk univers.

Han merket det allerede på barneskolen, at han opplevde noe andre ikke gjorde, men det var ikke før han kom i ungdomsårene at det utviklet seg til å bli problematisk. I dag lever han helt fint med diagnosen schizofreni, men kan møte mye frykt når han forteller at han har lidelsen. Han ønsker seg en mye mer nyansert fremstilling, for eksempel skulle han gjerne sett en faktaboks med budskapet: '- Bare chill, det er ikke så stress liksom', i nyhetssaker som omhandler schizofreni.

Det er en stadig økende forståelse for at psykiske lidelser kan bunne i traumer fra barndommen, herunder også mellommenneskelige traumer som krenkelse, utestengelse, overgrep og tidlig tap. Hva skjer med et barn som alltid må være på vakt? Hva skjer med en kropp som alltid er i helspenn? Og hvilke mekanismer utvikler man for å forsvare seg, og kanskje også unnvike de vonde følelsene etter hvert som man vokser til?

Hvis man som barn aldri har fått hjelp til å roe ned sterke følelser, som for eksempel frykt, vil man som voksen kunne få store problemer med å regulere følelsene sine. Noe som kan gjøre livet svært krevende. Vår gjest har skrevet boken ‘Usynlige traumer - fanget av følelser’ hvor hun forteller om hvordan hun har fått hjelp til å bearbeide det smertefulle som til tider lammet henne.

Det kan være vanskelig å snakke om religion, og nettopp derfor må vi gjøre det. Ifølge vår gjest har mange lett for å snakke om de jødene som er døde, men finner det veldig vanskelig å snakke om de som lever.

Vi kan ha lett for å forklare selvmord og selvmordsforsøk med at det ligger en psykisk lidelse i bunnen. Det er ikke nødvendigvis sant. Vår gjest mener det er helt avgjørende at vi ser et større bilde. Vi må begynne å forholde oss til det eksistensielle, og undersøke hvordan mennesket som ikke lenger føler håp faktisk opplever seg selv og sin verden, skal vi klare å forebygge. Og så må vi våge å bli med inn i mørket.

Psykisk vold kan være vanskelig å definere og enda verre å bevise. Det kan også synes nærmest umulig å anerkjenne hva som faktisk skjer, hvis man har levd under så krevende forhold at man ikke lenger stoler på seg selv og egne vurderinger. Det første steget handler om å åpne opp for at noe faktisk er galt, og deretter få sortert og validert egne tanker og følelser av et menneske man stoler på. Vår gjest jobber med dinutvei.no, et sted hvor man kan stille spørsmål helt anonymt.

Man kan man virkelig begynne å lure på hva som er friskt og hva som er sykt når man hører historien til dagens gjest, ikke minst når hun forteller om forskningen sin. Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Vi er alle laget for å bli berørt av det nære. Den største forbannelsen med mediene vi til stadighet forholder oss til, er at vi lar de mange tusen der ute få større innflytelse enn de viktige menneskene rundt oss. De som gir oss det vi virkelig har behov for. Med huspsykiater Finn Skårderud

Denne fyren var en av de aller første som sa ja til å være gjest i Pia og psyken, før vi hadde publisert noe som helst. Han er så bra, på så mange måter, og her forteller han blant annet om hvordan han sleit i jobben som kommentator under rettssaken etter 22. juli. Med huspsykiater Anne Kristine Bergem

I denne episoden deles galskap i to; vår gjest trekker et skille mellom de som er mentalt syke, og de som er etisk syke. I tillegg handler det, blant mye annet, om begrepet 'Den mørke triaden', som beskriver psykopati, narsissisme og machiavellisme. Med huspsykiater Anne Kristine Bergem

Til deg som har en legning.

I denne fjerde og siste episoden i temaserien vår, har vi besøk av dronningen av psykedelika i Norge. Hun vant pris for sin masteroppgave, og er drivkraften bak både NPV og den første, store nordiske konferansen om psykedelika. Her forsøker vi å gi hele feltet en høyere himmel.