Bogafjellkirke

Denne prekenen avslutter temaserien om bønnen tilknyttet "Herrens bønn". "For riket er ditt og makten og æren i evighet" er en statement. Jesus bruker de samme ordene i det vi kjenner som misjonsbefalingen: "Jeg har fått all makt i himmel og på jord, gå derfor!" De siste ordene Jesus sier til sine disipler henger sammen med det siste menigheten sier som sitt tilsvar til Herrens bønn. Det handler om noe kontinuerlig, en misjonal identitet. Det er ord det går an å handle på. Ja, noen må gjøre det i tro hvis Guds rike fortsatt skal spre seg. Og i det arbeidet vet vi at Jesus har fått all makt og han er med alle dager inntil verdens ende. Som Andy Dufrense i "Frihetens regn" handler vi på et håp. Vi har derfor alt å vinne, ingenting å tape.

Livet er en kamp. Det finnes fristelser og det finnes ondskap, det er ingen hemmelighet. Hvordan skal vi da møte det? Det handler om utholdenhet; nøkkelen til utholdenhet er lidenskap; nøkkelen til lidenskap er hensikt; og nøkkelen til hensikt, er perspektiv. Syvende bønn i "Herrens bønn" handler til syvende og sist om vårt forhold til Gud. Prekenen tar utgangspunkt i Hebreerne 11 og 12,1-3.

I den sjette bønnen i "Herrens bønn" ber vi vår Far om tilgivelse, og vi forplikter oss til å tilgi andre. Hva vil det si å tilgi? Må alt tilgis, eller finnes det hendelser som er utilgivelige? Og hvilken funksjon har bønn i denne sammenhengen? Dagens predikant er Nadine Vaagen, prostiprest i Sandnes.

Vi fortsetter undervisningen tilknyttet bønnene i "Herrens bønn". Vi har et språk for når vi har lyst på mat, “Jeg er sulten”. Vi har også fått et språk for å stille en annen sult også: “Gi oss i dag vårt daglige brød”. Hva kan dette daglige brødet være? Hvorfor er det så viktig? Fortellingene om Jesus som viser seg for disiplene har noe felles. Jesus må spise for at disiplene skal kjenne han igjen. For du kan ikke være noen andre enn deg selv når du spiser. Og vår himmelske Far vil gi oss det vi trenger, når vi trenger det. Han vil gi deg i dag ditt daglige brød.

Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden.

Noe gjør vi fordi vi vil, noe gjør vi fordi andre vil. Noe gjør vi fordi vi har nytte av det, noe fordi det får bedre konsekvenser for andre. Hva er egentlig Guds vilje? Hva ber du om når du ber "La viljen din skje på jorden slik som i himmelen?" I denne prekenen reflekterer Torstein over Guds vilje, og hvorfor Jesus må ha hatt både en guddommelig og en menneskelig vilje.

Foreningen mellom himmel og jord er det hele bibelfortellingen handler om. Derfor holder ikke Jesus seg i trygge områder. Hvorfor gjør vi det, da, egentlig? Tredje bønn i Herrens bønn, “La riket ditt komme”, er en bønn med konsekvenser. Det er en stadig påminnelse om at Guds rike må bes fram, det må kroppsliggjøres gjennom vi som tror at det er mulig. Jesus er stedet der himmelen og jord overlapper, det er der vi ønsker å være, egentlig. Prekenen tar utgangspunkt i hendelsen der disiplene får se Jesu herlighet og fortellingen om Sakkeus.

Hvis noen har brukt navnet ditt da du var i rommet, handler det om påkallelse og tilstedeværelse. I andre bønn av "Vår Far" fusjoneres det absolutt trivielle og allmenne (NAVN) med det absolutt atskilte og opphøyde (HELLIG). Gud har et navn, og han er tilstede der vi påkaller han. Derfor ber vi: La navnet ditt helliges, "Kom og la oss få se hvem du er."

Bønn er selve pusten i et kristent liv. Stopper bønnen kan det få alvorlige konsekvenser for troen. Derfor trenger vi å styrke våre erfaringer ved bønn, som enkeltpersoner og som fellesskap. Disiplene ba Jesus "Lær oss å be!", og han lærte oss "Herrens bønn", et rammeverk for bønnelivet med 8 enkeltstøende bønner. Den første bønnen "Vår Far i himmelen" er direkte adressert og direkte meningsfull. Følg vår nye temaserie om bønnen Jesus lærte oss.

Her finner du prekenen fra Allehelgensdag 2023. Utgangspunktet er nest siste episode av The Chosen sesong 3 og Matteus 11, der Johannes spør Jesus "Er du den som skal komme?" Dette spørsmålet syns passer godt på allehelgen, dagen for å minnes de som har gått foran, våre kjære som ikke er her mer. Sorgen, fortvilelsen og tvilen kan få oss til å spørre “Hvem er du, som sier at du er oppstandelsen og livet? Er du den som skal komme, Jesus?” Vi kjenner igjen tvilen når vi møter den. Kjenner vi Jesus også? Vi beklager dårlig lydkvalitet på denne episoden.

Hvem sier nei til en invitasjon? Jesu lignelse om det store gjestebudet (Luk 14) og helbredelsen av den døvstumme (Mark 7) setter rammen for dagens preken. Det er ikke bare gaven som koster. Det kan koste å invitere også. Og det kan koste å gi et svar. Når Jesus inviterer til fest, så er det en ting som står i veien for de fleste. OBS! I bildet om togsporene, bruker Torstein feilaktig ordet "sviller". Det er ikke alltid prekenen går på "skinner"!

Hva er grunnen til at du ønsker mer lagringsplass? På hardisken, på telefonen, i garasjen eller på hytta? Er det ikke bedre å utnytte lagringsplassen du allerede har? Kanskje du hadde en tanke om at hvis jeg bare finner et sted å lagre dette, kan jeg ta vare på det. For til slutt å oppleve at mer plass til lagring, bare fører til mer å holde orden på, mer rot. Hvordan kan troen overleve midt i alt det meningsløse? "Du fyller ikke ny vin i gamle vinsekker," sier Jesus. Spørsmålet er om du vil leve i den nye tiden Jesus kommer med, eller om du vil fortsette i den gamle der du føler deg mer komfortable.

Hvem er Jesus når dagene ikke er hverdag, men et mas og et kav? "Kom til meg alle dere som har tretthetsbrudd, alle dere som opplever knekkpunkter, og jeg vil gi dere hvile." Eller? Etterfølgelse av Jesus - det var ikke ment å være stress eller mas. Min byrde er lett, sier Jesus. Hvordan? Prekenen tar utgangspunkt i Matteus 11,28-30.

Det er lite nåde om dagen. I hverdagen kan det være fint å gi seg selv litt nåde. Men har du tenkt over at det er Jesu nåde du trenger? Jesus starter hele sin gjerning med å proklamere "et nådens år". Men vet vi hva nåde er før vi trenger det? Og, er det slik at vi heller leter etter mening enn å gripe tak i nåden? Hør sokneprest Torstein Eidem Nordal reflektere over disse spørsmålene med utgangspunkt i Lukas 4,14-30.

Vi kan oppleve ikke å ha ord på alt vi erfarer. Kan Bibelen hjelpe oss? Sammen med menighetspedagog Elise Sviland tar sokneprest Torstein Eidem Nordal oss med gjennom 7 ulike fortellinger fra Bibelen: Vi møter 7 damer i 7 erfaringer: skyld, skam, frykt, avsky, sinne, sorg og glede.

Tittelen er ikke rettet til søndagens tale, men Bergprekenen, Jesu programavtale. Matteus lukker Bergprekenen ved å sitere Jesu lignelse om de to husbyggerne. Tømmermannen Jesus gjør sitt ord gjeldende for om huset blir stående, eller ikke. Og som veimarkeringer på en fjelltur legger Matteus ut tråder for å få tilhørerne til å følge Veien. Vi har også veimerker i menigheten vår for å gjøre Jesus sett, trodd og etterfulgt. Hva er din innstilling til dem?

Semesteret er i gang, og vi går inn til gudstjeneste med - forventninger? Jesaja gikk inn i Herrens tempel og fikk erfare Guds hellighet. Men det stoppet ikke der. Han opplevde syndenød. Men det stoppet ikke der. Han opplevde tilgivelse. Det stoppet ikke der heller. Han ble kalt, og sa "Her er jeg. Send meg!".

I barnedåpen sier vi at barna er "Guds barn". Når vi ber Herrens bønn, sier vi "Vår Far". Når Paulus skriver til menighetene, kaller ham dem "søsken". Vi er en familie, vi har kristne brødre og søstre over hele verden. Bare i vår egen menighet har vi ulik alder, bakgrunn og interesser. Det er troen som samler oss som en storfamilie. Når var sist du kunne bruke dette begrepet om menigheten? Torstein reflekterer over at kanskje ikke utfordringen er om vi kaller menigheten for familie eller ikke, men om vi makter å følge det opp eller ikke.

Den store fortellingen er Guds fortelling. Det er historien om skapelse, frelse og gjenopprettelse. I den store fortellingen er du inkludert. Gud har skapt deg, frelst deg og ønsker å utruste deg til all god gjerning. Bibelens fortellinger har blitt lest og tolket i flere tusen år. Det er forskjellige måter å fortelle historien på, men for kirken er det Jesu død og oppstandelse det avgjørende.