Rett og Slett

Dommere er ofte vanskelige å få i tale. De har rett og slett ikke tradisjon for å mene så mye i offentligheten. Selv om det finnes gode grunner for det, taper samfunnet viktige perspektiver. For hvordan ser egentlig virkeligheten ut fra dommerbordet? Hva tenker de som dømmer om straffenivået i ulike saker? Og hvordan jobber domstolene for å unngå nye justismord etter Baneheia-saken? Jeg har fått med lagdommer Rune Bård Hansen. Han er bekymret for at straffene for sovevoldtekt har blitt for strenge, og forteller også åpenhjertig om den gang han selv bidro til at en mann ble uriktig dømt. I studio stiller også lagdommer Tonje Vang som sitter i ledergruppen i Borgarting lagmannsrett. Hun er for mange kjent som dommeren som til slutt frikjente Viggo Kristiansen. Dette blir dessverre siste episode av denne podkasten på en stund. Jeg flytter snart til Tromsø for selv å bli lagdommer det neste halve året. Podkasten legges derfor på is inntil videre.

Vi nordmenn liker å tro at vi har verdens beste fengsler. Ingen behandler de som har trått feil i livet, så godt som oss. I dagens episode blir vårt selvbilde utfordret. For nylig varslet Sivilombudet om at situasjonen i Bredtveit kvinnefengsel er kritisk og livstruende. På telefon fra Skien fengsel stiller Marie Kristine Ek Andreassen. Hun ble vitne til et tragisk selvmord i Bredtveit fengsel, og forteller om hvordan hun opplevde sitt opphold der. I studio har jeg med Helga Fastrup Ervik. Hun er avdelingssjef i Sivilombudet, og har sammen flere ansatte i Sivilombudets forebyggingsenhet utarbeidet Bredtveit-rapporten. Elden-advokat Maria Hessen Jacobsen har over flere år engasjert seg sterkt i kriminalomsorg, og representerer de etterlatte etter kvinnen som tok sitt eget liv. NB! Neste episode i podkasten publiseres 6. mars.

Frifinnelse. Det ble konklusjonen i Gulating lagmannsrett like før jul. Ankedomstolen fant det ikke bevist at den nye tiltalte i 90-tallets mest omtalte drapssak, var skyldig. Nå har to menn blitt dømt i førsteinstans og blitt frifunnet i lagmannsretten i samme sak. Det er historisk. Det mest opppsiktsvekkende med dommen er likevel flertallets ramsalte kritikk av påtalemyndigheten for manglende etterlevelse av objektivitetsplikten. I denne episoden snakker jeg om dommen med professor Eivind Kolflaath (UiB) – en av landets fremste eksperter i bevisteori. NB! Av kapasitetshensyn må jeg dessverre redusere antallet utgivelser dette semesteret. Heretter publiseres en ny episode hver fjerde uke. Neste episode kommer 6. februar.

Vinnerne av årets rettsikkerhetspris har fra innsiden opplevd hvordan rettssystemet motarbeidet gjenåpning av Baneheia-saken. Deres arbeid med et av de verste justismordene i norgeshistorien har gitt dem en unik erfaring. Hvordan unngår vi at historien gjentar seg? Med Halvard Sivertsen, Mikkel Tronsrud og Bjørn Olav Jahr. Episoden ble spilt inn 15. november.

Flere ganger har frivillige ildsjeler og forfattere med kritisk sans, fungert som siste skanse. Slik var det da justismordet mot Per Liland ble oppklart, og slik var det i Baneheia-saken. I denne episoden stiller årets vinnere av Rettssikkerhetsprisen for å snakke om deres kamp for gjenopptakelse av Viggo Kristiansens sak. Halvard Sivertsen og Mikkel Tronsrud var sentrale i støttegruppen. Bjørn Olav Jahr vant rettssikkerhetsprisen for sitt journalistiske arbeid i saken.

Pressen har evaluert sin egen dekning av Baneheia-saken. I denne episoden stiller forsker Kjersti Thorbjørnsrud til intervju om sine funn. Selv om Baneheia-saken først og fremst er en justisskandale, kan også pressedekningen betegnes som «skandaløs». Hva gikk egentlig galt for pressen? Og hva mener forskeren når hun sier at pressen etterhvert inntok en aktørrolle i dekningen av saken?

Denne høsten har vi hørt mye fra mediene om hvordan Sverige har mistet kontrollen over gjengkriminaliteten. Det rapporteres om eksplosjoner i fredelige nabolag, om ungdommer som tar betaling for å drepe, og at antallet dødelige skytninger har skutt i været. Kan det samme skje i Norge? Hvordan kan vi motvirke det? I studio stiller Annica Allvin som tar doktorgrad i kriminologi på Politihøgskolen, og politihøgskoleforsker Kai Spurkland som bl.a. sitter i politimesterens operative stab. På telefon fra Sverige stiller strafferettsforsker Gustaf Almkvist fra Uppsala Universitet.

Fire personer har sonet lange fengselsstraffer for å ha planlagt drapene på Orderud gård i 1999. Men Per og Veronica har ikke forsonet seg med dommen. I podkastens tredje del om Orderud-saken snakker jeg med Veronicas forsvarer, Frode Sulland, om hennes begjæring om å få saken gjenåpnet. Etter at episoden ble spilt inn, har det vært utvikling i saken. Dette kommenterer Sulland avslutningsvis i episoden.

Den 25. juni i fjor går en mann til angrep med automatvåpen på uskyldige, festglade mennesker i Oslo. To mennesker blir drept, og 21 personer blir skadet. Pride-markeringen dagen etter blir avlyst. Det blir også solidaritetsmarkeringen to dager senere under henvisning til sikkerheten. Politidirektøren og sjef PST satte straks ned et uavhengig utvalg til å evaluere hendelsen. Og i sommer fikk vi konklusjonene: Angrepet kunne ha vært avverget, og avlysningen av solidaritetsmarkeringen var et brudd på menneskerettighetene. I studio stiller to av medlemmene i evalueringsutvalget for å utdype utvalgets funn. Førsteamanuensis Jacob Ravndal er statsviter og terrorforsker på Politihøgskolen. Christoffer Conrad Eriksen er jusprofessor på Universitetet i Oslo.

Utnevning av nære venner til topposisjoner i samfunnet; kjøp av våpenaksjer; «utro» ektemenn på aksjemarkedet. Noen har gått – andre har blitt sittende. Habilitetsregler er brutt, og innsidehandel har blitt et yndet samtaleemne over mange lunsjbord. Men hva betyr habilitet? Hva skal til for at noe blir innsidehandel? Og kan noe av dette lede frem til Riksrett? I studio stiller professor i statsrett, Benedikte Høgberg (UiO), og BI-professor Morten Kinander. Vi tar for oss jussen i sommerens politiske skandaler.

Et lite tilsyn i Norge har vist muskler i møte med tekgiganten Facebook. For Datatilsynet aksepterer ikke lenger at Meta – som eier Facebook og Instagram – tjener seg søkkrik på overvåking av norske borgere. Datatilsynet har derfor forbydd atferdsbasert markedsføring i sosiale medier. Og for hver dag forbudet ikke blir respektert, påløper dagbøter i millionklassen. Facebook gikk rettens vei, og forrige onsdag – etter innspilling av denne episoden – ble det klart: Facebook har tapt første slag. Dagbøtene løper videre. Jeg har fått med Tobias Judin fra Datatilsynet og jusprofessor Lee Andrew Bygrave (UiO) i denne episoden. Jeg spør: Hvorfor skal jeg frykte overvåkning all den tid jeg ikke har noe å skjule? Hva er best: å bli overvåket av staten eller av tekgiganter? Og kan et lite norsk tilsyn vinne kampen mot Goliat om norske borgeres personvern?

De siste årene har saker om politisvikt preget nyhetsbildet: Ulovlige ransakelser, politisamrøre med en privat interesseorganisasjon, justismord i Baneheia-saken, PSTs svikt før 25. juni-terroren og politisaken på Kongsberg. Politiet evaluerer og utarbeider læringspunkter. Men ikke alle mener at politiet holdes nok ansvarlig. I sosiale medier er «Spesialenheten for politisaker» omdøpt til «Spesialenheten for henleggelser». Men når er straff for tjenestepersonen riktig? Finnes det alternativer til straff? Og fungerer Spesialenheten godt nok i dag? Professor emerita i kriminologi, Liv Finstad, ledet utvalget som evaluerte Spesialenheten i 2009. Hun møter en kjent politikritisk stemme, jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen (UiB), til samtale om hvorfor og hvordan politiet bør holdes ansvarlig for sine feil. NB! Episoden ble spilt inn før politisaken på Kongsberg kom opp i retten. Tingretten frikjente politimannen, og dommen er anket etter ordre fra Riksadvokaten.

Troverdighet fikk stor betydning for utfallet i Orderud-saken. For de fire tiltalte var uenige om hva som hadde skjedd. Hvorfor ble Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, som begge vanket i et kriminelt miljø, mer trodd enn ekteparet Per og Veronica Orderud som hadde plettfri vandel? Og hvordan vurderer domstolene troverdighet i straffesaker? Jeg har fått med forsker Lisbeth Fullu Skyberg som har skrevet doktoravhandling om troverdighetsvurderinger i straffesaker. Jeg har også med VGs krimkommentator Øystein Milli, som bl.a. har skrevet bok om Orderud-saken. Dette er siste planlagte episode av Rett og Slett før sommeren. Vi høres igjen til høsten! Da kommer det bl.a. en tredje episode om Orderud-saken som skal handle om gjenopptakelsesbegjæringene.

Trippeldrapet på Orderud gård er blant de mest omtalte straffesakene i Norge. Det er ikke så rart. En opprivende arvekonflikt, påstander om mafiaforbindelser og spørsmål om hvor langt noen er villig til å gå for kjærligheten og for pengene, er bare noen av ingrediensene. Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, ble alle dømt for medvirkning til drap og har sonet sine straffer. Men saken lever videre. For Per og Veronica Orderud hevder seg uskyldig dømt og har begjært gjenopptakelse. Svaret fra Gjenopptakelseskommisjonen lar enn så lenge vente på seg. Ingen enkeltepisode kan tegne et fulldekkende bilde av Orderud-saken. Dette er den første av flere episoder om et av norgeshistoriens største rettsdrama. I studio stiller VGs krimkommentator, Øystein Milli, som har skrevet bok og laget dokumentar om saken.

Rettssikkerhet er aldri viktigere enn når noen dømmes til døden. Men ble rettssikkerheten tilstrekkelig ivaretatt under landsvikoppgjøret? Jurist og politileder, Hans Jakob Skaar Pedersen, hevdet at han slo for å redde uskyldige liv. Det fikk ikke gehør i retten, og Pedersen ble dømt til døden. Senere fikk forklaringen støtte fra et sentralt vitne. Kan det tenkes at den norske stat henrettet en (negativ) krigshelt? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i del II om gjeninnføringen av dødsstraff i Norge. Også i denne episoden har jeg med professor Jørn Øyrehagen Sunde og forsker Lars-Erik Vaale. «Vi skjønner ikke dette, at dødsstraff var det rette. For kall det ære eller skam, vi elsket ham.» Dikt av Pedersens søster, Åsta Lie.

Henry Rinnan – massedrapsmann, angiver og torturist – ble skutt for landssvik i 1947. Han var en av 25 menn som ble dømt til døden i norske domstoler etter krigen. Hva skjedde da dødsstraffen ble gjeninnført i Norge? Og stemmer det at dødsstraff noen ganger kan være rettferdig? I studio stiller forsker og historiker Lars-Erik Vaale og professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde (UiO). Begge har medvirket i NRKs dokumentarserie om «De siste dødsdømte».

Finnes det en liten, superrik overklasse som lever lovløse liv i sus og dus – helt uten konsekvenser? Det inntrykket gir i alle fall tv-serien Exit. I dagens episode snakker Økokrim-sjef Pål Lønseth om virkelighetens Exit og den endeløse kampen mot økonomisk kriminalitet.

Fra «tjukk» til «enorm», fra «stygg» til «ekkel», og fra «små menn» til «små personer». Disse endringene vil forlaget Puffin påføre Roald Dahls forfatterskap. Mange har reagert sterkt på nyheten. Og flere norske forfattere har gitt klar beskjed til sine redaktører om at ingen får tukle med deres verker etter deres død. Én av dem er forfatter Tom Egeland. Han deler sine tanker om sensitivitetslesing i dagens episode. I tillegg har jeg fått med professor Olav Torvund fra UiO. Han forklarer hvor langt forlagene egentlig kan gå ut fra opphavsrettslige regler. Rett og Slett tar straks påskeferie. Neste episode slippes 19. april.

Natt til 8. november i 2018 kolliderer Sjøforsvarets stolthet – fregatten Helge Ingstad – i en 250 meter lang oljetanker utenfor Bergen. Mannskap som sover i lugarene sine, opplever at veggene presses sammen rundt dem. Ingen omkommer. Heldigvis! Kort tid etter grunnstøter krigsskipet i fjæren. De siste ukene har én mann sittet på tiltalebenken. Statsadvokaten mener at vaktsjefen er skyld i ulykken. Men er dette rimelig? Ifølge Havarikommisjonen har ulykken sammensatte årsaker. Og kan skyldfokuset virke negativt for læring og sikkerhet til sjøs? I studio stiller Kristian Gould som har doktorgrad på navigasjonssikkerhet i Sjøforsvaret. Havarikommisjonens animasjon av ulykken er tilgjengelig på YouTube.

Etter at enkelte fagfolk ropte varsku om en mulig ny justisskandale, har filleristing blitt et omdiskutert tema i justis-Norge. Dette dreier seg om omsorgspersoner som har blitt dømt for mishandling etter at små barn har fått påvist hodeskader. Spørsmålet som nå stilles, er om skadene nødvendigvis stammer fra filleristing, eller om det kan finnes andre forklaringer. Det hele kulminerte i et uvanlig rettsdrama i Borgarting lagmannsrett i høst. I en rettssak med hele 13 medisinsk sakkyndige, fikk de tilstedeværende bevitne en intens «battle of the experts». Til slutt ble tvilen avgjørende: Barnefaren ble frifunnet. Og nå venter Gjenopptakelseskommisjonen på flere filleristingssaker. I studio stiller barnefarens forsvarer, advokat Henriette Willix. Jeg har også fått med professor i rettsmedisin, Lars Uhlin-Hansen, som var rettsoppnevnt sakkyndig i saken. Jeg spør om det virkelig er mulig at vi står overfor enda en justisskandale. Dessuten lurer jeg på hvordan domstolene bør forholde seg til vitenskapelig usikkerhet og akademisk strid. Filleristingsdommen har referanse LB-2022-50929 og kan leses av abonnenter på Lovdata. Andre kan henvende seg per epost til borgarting.lagmannsrett@domstol.nofor oversendelse av dommen.