Biotekpodden

Bioteknologi kan redde liv. Men den samme teknologien kan også brukes til å ta liv. I kombinasjon med kunstig intelligens – som kan analysere enorme mengder data om ditt, mitt og andre organismers DNA –står verden nå overfor helt nye biotrusler. Denne episoden er opptak av et åpent møte om biotrusler og kunstig intelligens med Mennesket og teknomaktene Samtalen ledes av Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge har kanskje verdens strengeste regelverk for bruk av genmodifisering og genredigering i matproduksjon. Nå mener Bioteknologirådet at vi må endre loven slik at vi også i Norge legger til rette for å bruke genredigering for eksempel for å unngå sykdom på dyr og planter. Hva går forslaget til Bioteknologirådet ut på? Og hva betyr en mulig lovendring for deg og meg som forbrukere? Marianne Aasen og Petter Frost, leder og direktør i Bioteknologirådet, besøker Biotekpodden for å forklare hva som ligger bak den nye GMO-debatten og Bioteknologirådets konklusjoner. Programleder: Mette Risa Hele uttalelsen fra Bioteknologirådet på høringen "Genteknologi i en bærekraftig fremtid" kan du lese her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan har moderne fosterdiagnostikk påvirket abortdebatten? Bør gravide få mulighet til å ta valg om abort basert på informasjonen de får etter fosterdiagnostikk? Og hvem skal bestemme hva det skal være lov å se etter med fosterdiagnostikk? I denne episoden av Biotekpodden får du høre segmentet om fosterdiagnostikk og abort fra Bioteknologidagen 2024. Kari Sønderland, leder i abortutvalget og medlem i Bioteknologirådet, og lege Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet gir en innføring i problemstillingene før det er politikerdebatt med statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fra Arbeiderpartiet, Maria Bonita Igland, kvinnepolitisk leder i SV og Olaug Bollestad, leder i Kristelig Folkeparti. Programleder: Mette Risa. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger føler man seg veldig alene, som om det er ingen andre i verden som forstår deg. Men vi har alle sammen venner. Millioner av venner, venner som kjenner oss ut og inn. Mest inn, egentlig. De fleste er bare gode venner. Noen litt mindre gode. Men vi er helt avhengige av dem. Denne episoden av Biotekpodden handler om mikrobiota - alle mikroorganismene som lever i og på oss. Cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, forteller om mikrobiota og hvorfor det er lurt med disse gode vennene. Programleder Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er menneskets plass i naturen? Hvilket natursyn råder i dag? Og hvilken rolle spiller natursyn i forhold til klimakrisen og naturkrisen? Denne episoden av Biotekpodden handler om natursyn, og er opptak av en samtale mellom Vigdis Vanvik, professor i biologi og Espen Gamlund, professor i filosofi, (begge fra Universitetet i Bergen) ledet av Eirik Joakim Tranvåg, medisinsk etiker og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Samtalen tok utgangspunkt i dokumentarfilmen Biocentrics, som ble vist under Bergen Internasjonale Filmfestival. Filmen ser nærmere på hvordan naturens løsninger har drevet teknologisk utvikling, og filmskaperne ønsket å formidle at heller enn å utnytte naturen, så må vi lære av naturens egne løsninger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk deg at du en dag finner ut at din far har en alvorlig, arvelig sykdom – og at han ikke har fortalt deg og resten av familien at dere også kan ha denne sykdommen. Barnet som vokser i magen din har kanskje også arvet sykdommen. Hva hadde du tenkt da? Og burde legene ha plikt å fortelle deg dette? Overlege Ida Wiig Sørensen, ved avdeling for medisinsk genetikk ved Haukeland universitetssykehus og medlem i Bioteknologirådet, diskuterer denne og andre problemstillinger med Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet og lege med spesialisering innen medisinsk etikk, og Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig genterapi? Hvordan virker genterapi? Hvorfor gikk det galt med en rekke av de tidlige forsøkene med genterapi? Og hvorfor er genterapi så dyrt? Molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme og lege og medisinsk etiker Eirik Joakim Tranvåg snakker om genterapi i denne episoden av Biotekpodden. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

*Denne måneden kommer Biotekpodden på engelsk. Neste måned er vi tilbake i norsk utgave. How an embryo develops into a foetus is a riddle, wrapped in a mystery, inside an enigma. Or rather, an embryo, wrapped in an amniotic sac, inside a womb. Research on human embryos is highly controversial, and in many countries either banned or limited to 14 days after conception. But what if there was a different way to find out what happens as an embryo develops from the one cell to a foetus with fully functional organs? Dr. Jacob Hanna from the Weissman Institute in Israel, one of the world's leading experts on embryo models, is this month’s guest in Biotekpodden to talk about embryo models, what they can be used for, and the ethical questions regarding the use of these models. Biotekpodden is a podcast from the Norwegian Biotechnology Advisory Board. One of the main goals of the Norwegian Biotechnology Advisory Board is to inform the general public about advances in biotechnology, and the ethical implications the use of biotechnology might have. This episode of Biotekpodden is produced in cooperation with the Nordic Committee on Bioethics (NCBIO) and Nordforsk. Also featuring Dr. Stine Indrelid, a senior advisor at the Norwegian Biotechnology Advisory Board. Hosted by: Mette Risa, Head of Communications, Norwegian Biotechnology Advisory Board. Want to know what an embryo model looks like? You can see a video of a day 8 human stem-cell derived embryo model from the Jacob Hanna lab here: https://static-content.springer.com/esm/art%3A10.1038%2Fs41586-023-06604-5/MediaObjects/41586_2023_6604_MOESM7_ESM.mp4 You can also read the research paper in Nature: https://doi.org/10.1038/s41586-023-06604-5 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arendalsuka spesial: I over 20 år hadde det vært et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen i Oslo i 1999. Politiet fant biologiske spor på åstedet, men da de søkte i sin egen database over tidligere straffedømte, så fikk de ingen treff. I USA og Sverige har eldre drapssaker med DNA-funn, men uten treff i politiets egne databaser, blitt løst med nye metoder: Søk i private DNA-databaser og slektsforskning. Skulle politiet i Norge få bruke samme metoder, var spørsmålet Bioteknologirådet sendte til Justisdepartementet i slutten av 2018. Nå i 2023 er Kripos snart ferdige med et pilotforsøk hvor de har funnet frem til tidligere ukjente mistenkte ved hjelp av private DNA-databaser, slektsforskning og fenotyping. Vi snakket med Kripos om pilotprosjektet i Biotekpodden i februar i år, men i denne episoden skal vi se nærmere på hvordan slektsforskningen skjer i praksis, hvilken nytte disse metodene kan få for politiet, men også hvilke utfordringer dette får for personvern. Biotekpodden har denne gang besøk av Monica Strand, slektsforsker og avdelingsdirektør i Arkivverket Jørn Lier Horst, krimforfatter og tidligere etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt Camilla Nervik, jurist og seksjonsleder i Datatilsynet. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet For mer informasjon om tema, se opptak fra Bioteknologirådets møte under Arendalsuka. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alt som lever på jorden, fra et gresstrå til elefanter og også oss mennesker, har en oppskrift for hvordan hver enkelt celle vi er satt sammen av skal fungere og hva cellene skal gjøre. Denne oppskriften er DNA-et vårt, og mange av de prosessene som skjer i mennesker, dyr og planter, er like. For eksempel så deler mennesker rundt 50 prosent av vårt DNA med kålhoder. Og rundt 98 prosent har vi til felles med sjimpanser. Denne DNA-oppskriften, som vi skriver med bokstavene A, G, C og T alt etter hvilken base det er snakk om, endres litt hver gang et nytt individ blir til. Men oppskriften kan også bli endret. Med bruk av genredigering. I denne episoden av Bioteknologirådets podkast Biotekpodden snakker vi om genredigering, og spesielt Crispr; en teknologi som gjør det mulig å gjøre både små og store endringer i alle organismers DNA. Vi skal høre mer om hvordan genredigering kan brukes i planter og dyr, og om den etiske debatten rundt bruken av denne teknologien. Med i studio er cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid og fiskebiolog Håvard Øritsland Eggestøl, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden tar Biotekpodden lytterne med på en ganske annerledes reise. Vi skal besøke Neanderdalen i Tyskland, Denisovahulen i Russland og et forhistorisk Grønland. Vi skal dra tusenvis, og også millioner, av år, tilbake i tid. Og vi skal reise inn i oss selv, inn i menneskets arvemateriale, for å finne ut litt mer om hvem vi er og hvor vi kommer fra. For å guide oss på denne reisen har Biotekpodden besøk av Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknolgirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det farlig å spise GMO-mat? Bør jeg lagre navlestrengsblodet til mitt nyfødte barn? Hvor kan jeg ta en gentest hvis jeg har nær familie med alvorlig, arvelig sykdom? Finnes det en genterapi for sykdommen jeg har? Kan forsikringsselskap kreve at jeg opplyser om resultater av privat gentesting av meg eller mine barn? Og hvem havner i politiets DNA-register? Dette er noen av de mange spørsmålene vi i Bioteknologirådets sekretariat får fra publikum. I denne episoden av Biotekpodden er alle Bioteknlogirådets eksperter på bioteknologi og genteknologi i studio for å svare på noen av de vanligste, og noen av de mer spesielle, spørsmålene. Bioteknologirådets eksperter i studio: Petter Frost, molekylærbiolog og direktør i Bioteknologirådet Stine Hufthammer Indrelid, cellebiolog Håvard Øritsland Eggestøl, fiskehelsebiolog Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog Anne Marit Ryen, statsviter Eirik Joakim Tranvåg, lege og medisinsk etiker Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært mye diskusjon om kunstig intelligens, hva det kan brukes til og frykt for at utviklingen nå har gått for fort. Lærere har vært bekymret for at elever skal bruke språkmodeller til å jukse på innleveringer og eksamen, en bildemodell har utkonkurrert menneskelige kunstnere og det er stor bekymring for at kunstig intelligens kan brukes til å påvirke valg og andre demokratiske prosesser. Det du kanskje ikke har hørt så mye om er fremskrittene som er gjort med kunstig intelligens innen bioteknologi og medisin. Biotekpodden har denne gang besøk av Ishita Barua, som er utdannet lege med doktorgrad om bruk av kunstig intelligens på tarmkreft og varamedlem i Bioteknologirådet og Inge Jonassen, bioinformatiker og instituttleder ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Ishita Barua jobber nå som konsulent for Deloitte. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med genredigering kan man endre arvestoffet til mennesker og andre levende organsimer. Det har åpnet for nye medisinsker behandlinger av sykdom som vi i dag ikke kan kurere, men åpner også for å gjøre genetiske endringer som vil gå i arv. Hva skjer innen genredigering og Crispr nå? Og hvor står den etiske debatten? Biotekpodden har besøk av molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme og cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid , som begge er seniorrådgivere i Bioteknologirådet . De har nylig vært i London på det tredje "International Human Genome Editing summit" for å finne ut mer om hva som skjer på forskningsfronten og hvor den etiske debatten rundt bruk, tilgang og regulering står i dag. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I over 20 år var det et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen, selv om man fant DNA fra en mulig gjerningsperson på åstedet. Men ved hjelp av søk i internasjonale slektskapsdatabaser har politiet nå klart å identifisere den ukjente mistenkte. Nye metoder som analyse av deler av DNA, søk i internasjonale DNA-databaser og slektsforskning, har gitt politiet nye muligheter til å finne frem til ukjente mistenkte og finne identitet til ukjente døde. Biotekpodden har besøk av Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos, Espen Erdal, leder av seksjon for kalde saker i Kripos, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Du kan lese mer om politiets bruk av DNA i disse sakene: https://www.bioteknologiradet.no/2023/02/i-genialt-forste-drap-lost-med-internasjonale-dna-databaser/ https://www.bioteknologiradet.no/2023/02/i-genialt-nye-dna-metoder-pa-gamle-spor/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Epigenetikk er studiet av hva som påvirker hvilke av genene våre som er aktive og hvilke gener som ikke er det. Epigenetikken er relevant for hvordan kroppens celler utvikler seg fra det befruktede egget, det påvirker hvordan kroppen fungerer og hvordan vi eldes. Med molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa Du kan lese mer om epigenetikk på vår temaside. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor kommer jeg fra? Og hvem ligner jeg på? I 2023 er det 18 år siden bioteknologiloven ble endret og Norge gikk over fra anonym til kjent donor. Neste år lanseres registeret som har oversikt over donorer og alle donorunnfangede som har blitt til siden lovendringen. Hvordan skal donorunnfangede som nærmer seg 18 år få finne ut hvem som var donor? Og hva kan de få vite? Biotekpodden har besøk av Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og leder i Bioteknologirådet Ole Frithjof Norheim. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enzymer hjelper oss med å fordøye mat, de er i vaskepulveret som gjør at vi kan vaske klærne våre rene på lave temperaturer, og nå kan også enzym fra larven til en møll hjelpe oss med å gjenvinne og resirkulere plast. Men hva er egentlig enzymer? Hva annet kan vi bruke dem til? Og hvor finner vi enzymer med egenskaper som kan være nyttige for oss? Med professor Gustav Vaaje-Kolstad, ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid. Programleder: Mette Risa. Har du ønsker om hvilke tema vi skal lage podkast om til neste år? Send gjerne inn forslag på e-post til post@bioteknologiradet.no. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

MS, multippel sklerose, er en sykdom hvor kroppens immunsystem angriper beskyttelsen rundt nervetrådene i sentralnervesystemet. Sykdommen kan føre til at også nervene blir skadet. Det finnes ingen kurerende behandling i dag. Noen MS-pasienter blir behandlet med stamceller i Norge for å stoppe sykdommen, andre reiser til utlandet for lignende stamcellebehandling for egen regning, men de fleste behandles med det som kalles bremsemedisin. Men et nytt prosjekt på Haukeland universitetssykehus skal nå se om en annen type stamceller kan reparere skadene på både nervetrådene og beskyttelsen rundt dem. Med overlege Christopher Elnan Kvistad, forsker ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er dyrket kjøtt? Hvordan lager man det? Og bør det være et mål at alt kjøtt skal dyrkes i fremtiden? Og hva med å dyrke seg selv, på kjøkkenbenken? Med seniorforsker Sissel Beate Rønning fra matforskningsinstituttet Nofima og seniorrådgiver Håvard Øritsland Eggestøl fra Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.