NGI - Med blikket mot bakken

7. mai samles samfunnsledere, forskere, gründere og andre som arbeider med klimatilpasning til den nasjonale konferansen om klimatilpasning – I hardt vær. Hva kan du forvente? Erlend Moster Knudsen (NGI), Hege Hisdal (NVE) og Geir Holmgren (Gjensidige) gir deg en forsmak på viktige temaer på konferansen og samtaler om blant annet: Hva er de største barrierene for å få til god omstilling? Hør også hva de tre ville ha prioritert hvis de var finansminister. Og meningsutveksling om koordineringsansvaret for klimatilpasning bør bli lagt til én myndighet og ikke åtte departementene som i dag. Gjester: Erlend Moster Knudsen, avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk (NGI), Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling (NVE), Geir Holmgren, konsernsjef (Gjensidige) Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Jordskjelvet vest for Sumatra i 2004 førte til en tsunami som forårsaket enorme ødeleggelser i kystsamfunn rundt Det indiske hav. Her hjemme har vi hatt skred som har forårsaket dødelige flodbølger i blant annet Loen og i Tafjord. Men visste du at vi i forhistorisk tid hadde et undersjøisk skred på størrelse med Skottland i areal, som skapte en kystbølge som rammet Norskekysten fra Stavanger til Nordkapp, Skottland og trolig også Grønland og Danmark? Hvordan kan vi best forutse og sikre oss mot slike naturkatastrofer? Hvordan endret tsunamien i 2004 forskningsarbeidet for å vurdere risiko og rask varsling? Hvordan jobber NGI med sannsynlighetsvarsler og risikovurdering som sikrer myndighetene et godt kunnskapsgrunnlag? Og kan nye, tunge regnemaskiner, såkalte supercomputere, i framtida gi oss mer regnekraft som kan gi oss enda bedre sannsynlighetsberegninger? Gjest: Finn Løvholt, NGI, teknisk ekspert ved Avdeling for Geofare og dynamikk. Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Vi hører og leser om utfordrende grunnforhold i bygge- og anleggsprosjekter, noe som ofte fordyrer og forsinker prosjektene. Å jobbe mer digitalt kan være én løsning. I tett samarbeid med bransjen har NGI utviklet Field Manager, som er ett eksempel på en ny digital løsning. Her samles alle data fra grunnundersøkelser i én felles skyløsning. Hvordan fungerer Field Manager? Norges største rådgivende ingeniørselskap, Norconsult, har tatt i bruk Field Manager i alle sine prosjekter. Hva er nytteverdien? Og hvorfor er digital transformasjon så viktig for bygg- og anleggsbransjen? Gjester: Truls Martens, NGI, produkteier for Field Manager, Mats Kahlström, NGI, geoteknisk ingeniør og produktutvikler, Henning Firman, Norconsult, leder digitaliseringsstrategi for geofag. Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene Lytt også til podcastepisoden Hva er geofagene sin rolle i digitaliseringen av byggebransjen

Norge ligger langt bak i det digitale skiftet i byggebransjen. Det største hinderet er mangel på kompetanse og data. Gevinstene ved å digitalisere byggebransjen er store i form av kostnadsreduksjon, lavere klimagassutslipp, raskere prosjektgjennomføring og økning i eksport av produkter og tjenester. NGI satser på digital innovasjon og utvikling gjennom NGI Digital, rettet mot geobransjen, som omfatter blant andre geoteknikere, ingeniørgeologer, hydrogeologer og miljøgeologer. Hvilke fordeler har vi ved å jobbe mer digitalt? Hvilken kompetanse trenger byggebransjen på kort og lang sikt for å hindre at norsk byggebransje forblir en digital sinke? Og hvordan skal vi få bransjen til å jobbe sammen og dra i samme retning? Gjester: Kristin Paulsen, leder for NGI Digital, Truls Martens, produkteier for NGIs digitale plattform for grunnundersøkelser, Field Manager, Cathrine Mørch, direktør for digitalisering i Statsbygg. Lytt også til podcastepisoden Hvordan kan digitale løsninger gi bedre kontroll over grunnforholdene i prosjekter?

Forurensning og økende avfallsberg fra bygg, anlegg og industri er en stadig økende miljøutfordring i vår tid. Men hvordan oppfører avfall seg, som et kassert kjøleskap eller en gammel stekeovn, på en avfallsfylling? Hvordan vil kontakten med jord, sol, tørke og flom endre det vi kaster? Avfallet skal ligge lenge, så hva skjer med plast og annet avfall om 50 og om 1000 år? Hvis detektiven i deg, viktigheten av samfunnsnytte, bærekraft, gjenbruk og gode løsninger blir vekket, da bør du lytte og lære mer om miljøgeoteknikk! Gjester: Tone Ratcliffe Smaavik, Avdelingsleder Miljøgeoteknikk ved NGI Gunvor Baardvik, Seniorspesialist Miljøgeoteknikk Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Biokullet har mange egenskaper som vi som samfunn kan ha nytte av. Ja, faktisk er det litt som et kinderegg: Med biokull kan vi blant annet lagre karbon, forbedre jordkvalitet og faktisk også binde opp forurensning i jorda slik at den ikke tas opp i planter og dyr og lekker ut til drikkevann. Hvordan lager vi biokull og utnytter produktet i en sirkulær økonomi? Hvilken samfunnsnytte kan det å ta i bruk biokull ha? Har myndigheter og kommersielle aktører fått øynene opp for biokullets mange gode egenskaper? Gjest: Erlend Sørmo, seniorforsker i Avdeling for miljøkjemi ved NGI Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Sommeren 2023 gikk det opp for mange av oss hvordan vi mennesker må tilpasse oss konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene – også her hjemme. I august ble store deler av Sør-Norge rammet av ekstremværet Hans. Bare to uker senere kom det på nytt styrtregn over deler av Østlandet som gjorde at folk måtte evakuere hjemmene sine. Hvordan skal vi mennesker tilpasse oss konsekvensene av disse store endringene i klimaet? Kan det å i større grad enn i dag ta i bruk naturen, såkalte naturbaserte løsninger, være en del av svaret? Amy Oen og Amanda DiBagio forsker og jobber med naturbaserte løsninger. I denne podcasten snakker de om hvordan vi kan tilpasse oss konsekvensene av endringene i klimaet ved å la naturen selv få større plass enn i dag, og de mulighetene og utfordringene som ligger i en slik tilnærming.

Gang på gang ser vi at krevende og uforutsette grunnforhold i byggeprosjekter gjør at tids- og kostnadsskjemaer i byggeprosjekter sprekker. Hvordan kan vi unngå "grunnforholdfella"? Gjester: Tone Ratcliffe Smaavik, Avdelingsleder Miljøgeoteknikk på NGI og Odd Arne Fauskerud, Fagdirektør Geofag hos Multiconsult. Programleder: Øydis Castberg Podcasten tar opp de samme temaer som ble diskutert på NGIs arrangement på Arendalsuka 2023. Du kan se opptak av hele arrangementet her: https://www.ngi.no/aktuelt/se-opptak-av-ngis-arrangementer-pa-arendalsuka-2023/

At one of NGI's laboratories, researchers have done their best to mimic the conditions that are 384,400 kilometers away from Earth: The conditions on the Moon. By studying 10,000 particles from the Apollo expeditions, they gather valuable information for the first Moon expedition in 50 years – the Artemis. This time, the aim is to build a habitable base on the Moon, with permanent constructions and, for instance, a system for food production. After all, there are no lunar food delivery or takeaway services available for future astronauts. So, what are the conditions on the Moon like? How do materials, like a grain of lunar soil, behave? Is there, for instance, sufficient minerals in the lunar soil to grow food? And what about water? NGI's senior geophysicist Dylan Mikesell and senior researcher Luke Griffiths have the answers to this and much more exciting information about the Moon and why knowledge about the ground conditions is essential.

Innen 2100 spår klimaforskere at vi vil ha 20 prosent mer nedbør. Deler av nedbøren vil komme som styrtregn. Hvordan kan vi redusere risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann der vi bygger og bor? Siden 2015 har forskere, offentlige etater og privat næringsliv jobbet sammen i Senter for forskningsdrevet innovasjon, Klima2050, for å finne gode løsninger på økt nedbør i det bygde miljøet i form av eksempelvis fukt i bygninger, overvann og vannutløste skred. Kunnskapsarven som forskningsinnsatsen etterlater seg inkluderer mer enn 50 innovasjoner, 16 pilotprosjekter, mange spin off-prosjekter, 130 mastergradsstudenter og 15 doktorgradskandidater. Samlet har vi utviklet metodikk, teknologi og løsninger som bringer oss et langt stykke framover, sier NGI-forsker Anders Solheim, som har ledet arbeidet i senteret knyttet til vannutløste jordskred. Vi er en verdikjede, der forvaltningen setter krav og det private næringslivet skal levere løsninger. Ved å jobbe samen har vi fått økt kunnskap og kompetanse om de ulike perspektivene. Disse erfaringene kan vi ta med oss når vi skal finne løsninger, sier Berit Time, senterleder i Klima2050. Flere resultater og tanker om veien videre for å tilpasse oss klimaendringene får du i podcasten. Klima2050 er finansiert av 19 partnere og Forskningsrådet. Mer informasjon finner du på Klima2050.no.

Norge er ett av få land i verden som har kvikkleire. Anslagsvis 110 000 mennesker i Norge bor i områder der det finnes kvikkleire. Hvor farlig er det å bo og ferdes i områder med kvikkleire? Hvordan kan vi best sikre oss for å unngå kvikkleireskred? Hvorfor har vi så mange områder med denne leirtypen her i Norge? Og har det arbeidet som er gjort for å redusere risikoen knyttet til kvikkleireskred bidratt til bedring? Få vet mer om kvikkleire enn NGIs kvikkleireekspert, Jean-Sebastién L'Heureux. Han har skrevet over 100 vitenskapelige artikler om skred og kvikkleire og har studert kvikkleireskredhendelser helt tilbake til 1500-tallet og fram til i dag. Hør hvorfor det akkurat var kvikkleireproblematikken som fanget interessen hans som student, og hvordan faget har utviklet seg – blant annet med bruk av ny teknologi for å kartlegge og ovevåke områder med kvikkleire. Hvilke lærdommer kan vi trekke av tidligere skred – som Rissa-skredet i 1978 og Gjerdrumskredet i 2020? I hvilken grad kan endringer i klima påvirke faren for kvikkleireskred? Og er det ting som vi som menigmann kan være observante på som kan være et forvarsel om at det pågår prosesser i grunnen som kan føre til at stabil leire kan endre karakter?

Etter flere store snøskredulykker mot slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet bestemte norske myndigheter i 1972 at NGI skulle ha ansvar for norsk snøskredforskning. På Strynefjellet ble det opprettet en egen forskningsstasjon, Fonnbu, og skredløpet Ryggfonn. Dette er ett av verdens to fullskala forsøksfelt for snøskred. Snø er et spennende og utfordrende materiale. Ingen snøkrystaller er like. Fordi snøen er like ved smeltepunktet, er den hele tiden i forandring. NGIs snøskredekspert Christian Jaedicke har en doktorgrad i meteorologi og snøfysikk og har jobbet 20 år med snø og snøskred. Hva har 50 år med snøskredforskning gitt av kunnskap om forhold som fører til skred, hvordan et skred beveger seg og sikringstiltak som reduserer risiko? Når vi ferdes i naturen, hvilke forholdsregler bør man ta for å unngå snøskred? Og hvordan kan endringer i klima påvirke faren for snøskred?

Norge har en ledende rolle i internasjonal forskning knyttet til fangst og lagring av CO2. Skal vi nå FNS klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, mener både FN og det internasjonale energibyrået IEA at å lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år må være en del av løsningen. NGIs egen ekspert på CO2-lagring, geolog og seniorforsker Elin Skurtveit, forklarer hva det er som gjør at man kan lagre CO2 under havbunnen i Norge, hvordan det gjøres og ikke minst: Hvorfor det er trygt. Gjest: Elin Skurtveit, geolog og seniorforsker ved NGI Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Innen 2040 planlegger norske myndigheter å etablere 1500 havvindmøller i værharde Nordsjøen. Hvordan sikrer man at havvindøllene står trygt og gjør minst skade på miljøet? Og hvordan er det å være geotekniker å jobbe til havs og bidra til å utvikle norsk havvindnæring? Gjest: Victor Smith, avdelingsleder Marin geoteknikk Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Sarah Hale og Hans Peter Arp er to av de fremste forskerne på PM-stoffer. De leder det store EU-prosjektet ZeroPM, som skal finne løsninger på denne gigantiske utfordringen. Hør hvordan de går fram og hva du som forbruker kan gjøre for å unngå varer som sprer kjemisk forurensning. Gjester: Sarah Hale, seniorspesialist Bærekraftige geoløsninger og prosjektkoordinator for ZeroPM, Hans Peter Arp, teknisk ekspert Miljøkjemi og visekoordinator for ZeroPM Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Byggevirksomhet, som boliger og infrastruktur som veier og jernbane, generer store mengder med overskuddsmasser. Hvert år blir over 5 millioner tonn med forurensede overskuddsmasser fraktet til deponier, som tilsvarer mer enn 300 000 lastebillass. Men hva om vi i stedet kan klare å få til gjenbruk? I forskningssenteret earthresQue jobber representanter for avfallsbedrifter, entreprenører, kommune- Norge, fylkeskommuner og grunneiere sammen for å finne innovative løsninger for gjenbruk. Nestleder i senteret, NGIs Gudny Okkenhaug og NGI-forsker Cathrine Eckbo forteller hvorfor og hvordan de jobber med å få til den gedigne snuoperasjonen, som kan være en vinn-vinn-vinn både økonomisk, for miljøet og ved at det skapes flere arbeidsplasser. Gjester: Gudny Okkenhaug, teknisk ekspert Miljøgeoteknikk og nestleder i earthresQue, og Cathrine Eckbo, seniorrådgiver Bærekraftige geoløsninger og forsker i earthresQue Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Lær mer om to yrker som er samfunnsnyttige, framtidsrettede, varierte og hvor du kan jobbe internasjonalt. Geoteknikere og geologer har avgjørende kunnskap når det skal settes opp et bygg eller en plattform for havvind eller lages infrastruktur, som vei og jernbane. De forsker på hvordan klimaendringer påvirker risikobildet og fare for flom, løsmasseskred og jordskred, og hvordan vi best kan forebygge og tilpasse oss disse endringene. Hvordan samarbeider geologer og geoteknikere? Hvordan kan en arbeidshverdag se ut? Og hvorfor er det å jobbe med grunnforhold interessant? Gjester: Anders Solheim (Teknisk ekspert Snø- og steinskred, geolog v. NGI) og Håkon Heyerdahl (Avdelingsleder Risikovurdering og skåringsstabilitet, geotekniker v. NGI). Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene Her finner du mer informasjon om NGI: https://www.ngi.no/Om-NGI/Hvem-er-vi Her kan du lese mer om hva geoteknikk er: https://www.ngi.no/Om-NGI/Hva-er-Geoteknikk