Energi og Klima

Dette er et av temaene i ukens Klimax, der vi hopper fra fossilt til fornybart og snakker om den nye meningsmålingen Fornybar Norge har fått gjort om folks syn på vindkraft. Befolkningen er delt på midten, men det er store forskjeller på synet velgerne i ulike partier har på spørsmålet. Mens det er flertall mot vindkraft blant Rødts, Frps og Sps velgere, er det flertall for vindkraft blant velgerne til Ap, Høyre, MDG, Venstre og SV. Fornybar Norges leder Bård Vegar Solhjell håper på ny giv for vindkraften, men må overbevise folk lokalt. Prosjekter i Grenland og på Hitra kan bli en test på om han får det til. Forrige ukes kjernekraftutvalg følges også opp. Flere forslag fra Frp skal behandles i Stortinget i vår, blant annet om pilotprosjekter for små modulære reaktorer. Dette er stikk i strid med tilnærmingen Kjernekraftutvalget anbefaler. Om Norge skal gå i gang med et kjernekraftprogram er et veldig stort spørsmål, der staten uansett må ta stort ansvar for kostnader og risiko gjennom flere generasjoner. Kjernekraft er ingen ordinær investering. Vi er også innom Klimastiftelsens nye tilnull-rapport som setter søkelys på omstillingen når det gjelder vare- og lastebiler. I tillegg: ukas klimax og anti-klimax. I denne episoden hører du: Elise Mangersnes var produsent. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– At et høyreautoritært prosjekt – som har vært et forbilde for mange – så til de grader kan kollapse, er veldig interessant, sier Olav Øvrebø. «Ungarn har valgt Europa», sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da det ble klart at Péter Magyar vant valget i Ungarn søndag 12. april og overtar som statsminister etter at Viktor Orbán har sittet ved makten i 16 år. EU blir nå kvitt en bremsekloss, en torn i siden, en stein i skoen, en urokråke. Men hva betyr maktskiftet i Ungarn? Det er tema i denne EU-podkast-episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Sier Norge ja til kjernekraft eksponeres hele landet for kostnader og risiko i mange generasjoner. Den beslutningen kan ikke overlates til enkelte kommuner eller private selskap å ta, sier medlem av kjernekraftutvalget, Jørgen Bjørndalen. Kjernekraftutvalget er tydelig i sin anbefaling: Kjernekraft er for dyrt og tar for lang tid til at Norge nå bør starte prosessen som leder frem til at vi kan bli et kjernekraftland. For økonom, sjefskonsulent i DNV og medlem av utvalget reiser spørsmålet om kjernekraft også et etisk dilemma: – Norge har alternativer til kjernekraft. Andre land vil trenge kjernekraft mer for avkarbonisering. Skal vi da stille oss i kø om de samme ressursene? For meg har dette en etisk dimensjon som jeg synes det er grunn til å stoppe opp ved, sier Bjørndalen. Han har ett råd til kjernekraftkommuner: – Ikke la entusiasmen for kjernekraft stå i veien for gode vindkraftprosjekter og andre gode prosjekter for energiomstillingen. I denne podkastpraten er vi også innom: - Hvorfor kjernekraft er dyrt - Hvorfor kjernekraft tar lang tid - Hvorfor avgjørelser om kjernekraft må tas med stor støtte i befolkningen - Hvorfor desentrale, off grid- kjernekraftverk ikke er en god modell Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har folk blitt mer velvillige til kjernekraft? Er kjernekraft blitt en kulturmarkør? Og: Hvor mye varmere er det i Norge nå – i forhold til førindustriell tid? Dette er noen av temaene i ukas podkast Klimax. Sommeren 2024 satte den rødgrønne regjeringen ned Kjernekraftutvalget, ledet av tidligere finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen. Denne uken mottok energiminister Terje Aasland den nesten 500 siders rapporten. Der anbefaler et enstemmig utvalg at Norge etablerer kompetanseprosjekt for kjernekraft, men ellers ikke legger opp til å bli et kjernekraftland – nå. For kjernekraft er fryktelig dyrt per kilowatt time. På pressekonferansen sa Aasland at kjernekraft og flytende havvind omtrent har samme livsløpskostnad og vil måtte ha samme behov for subsidier for å kunne realiseres. Men en stor forskjell er at ved å investere i havvind, ja da skaffer vi oss et hjemmemarked som gjør at vi kan bygge videre på kompetansen vi allerede har på store industriprosjekter til havs = arbeidsplasser og verdiskaping. Dette er noen av det vi havner innom når vi diskuterer Kjernekraftutvalget i ukas Klimax der vi også lurer på om Senterpartiets leder Trygve Vedum muligens feilberegner velgerne med sin diesel-drøvtygging. Selv i hans egen hjemkommune var 100 prosent av alle nyinnkjøpte biler i mars elbiler. I tillegg: ukas klimax og anti-klimax. I denne episoden hører du: Teknisk ansvarlig: Elise Mangersnes, kommunikasjonsrådgiver i Norsk klimastiftelse Lenker til saker omtalt i denne episoden: KjernekraftutvalgetDN mener: Kjernekraft i Norge? Drøm videreHalvorsens rapport bør parkere kjernekraft­debattenNoe er på gang i Nordsjøen. Et nytt energieventyr bygges. Det gir store muligheter for OljefondetFrance launches 10 GW offshore wind tenders under PPE 3Klimaskepsis kan egentlig handle om noe helt annetVedum presser Stoltenberg: –⁠Må få ut diesel-fingerenRekordvarm mars i Norge – fjerde varmeste globaltTungt faglige seminar om gjenbruk av asfalt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bensinavgift-drakamp på Stortinget og stopp i industriens klimaprosjekter i Grenland er blant ukas saker i podkasten Klimax. Fossilkrisen har gjort bensin og diesel dyrt for folk. Høyre og Senterpartiet har ledet an i en hastebehandling av forslaget om å kutte i bensinavgiftene – og mange andre partier har kastet seg på. Hva kan dette bety for klimaet? Flere bedrifter i Grenland parkerer sine klimaprosjekter, etter at strømmen blir for dyr. I denne episoden snakker vi også om lobby-nettverket KonKrafts påstand om at det ikke blir noen energisikkerhet for Europa uten olje og gass fra Arktis. Og sakene i internasjonale medier om at norsk oljebransje motarbeider EUs politisk mål om å stoppe mer utvinning av gass, olje og kull i Arktis. I tillegg får du ukas klimax og anti-klimax. I denne episoden hører du: Teknisk ansvarlig: Elise Mangersnes, kommunikasjonsansvarlig i Norsk klimastiftelse Lenker til saker omtalt i denne episoden: Sjeføkonom om drivstoff-grep: – MeningsløstVil ha strakstiltak for å kutte drivstoffpriseneBensinsalget sank med 66 millioner literOil and gas companies seize the chance to lobby for Arctic drillingIndustrigiganter skroter klimasatsingDeltagelse i EUs sosiale klimafond satt på vent igjeninnspill til EUs nye Arktis-strategiInherit Enters Operation with World’s First Carbon Removal Project from Biogas in NorwayDieselprotestene truer med å stenge Oslo Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skal norske og svenske flaskehalsinntekter finansiere kraftledninger i EU? EU-kommisjonens nettpakke er så lite populær at den har fått kallenavnet "drittpakken". Men hva kommer til å bli vedtatt til slutt? Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin, gir siste nytt om en sak som også engasjerer politikere og næringsliv i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FrP overgår sjølv ønskja til oljebransjen når dei fremjar forslag om eit nytt oljeeventyr på sokkelen. Denne veka la Framstegspartiet fram to representantforslag på Stortinget som garantert kjem til å bli mykje debattert denne våren. Det eine forslaget handlar om «det neste oljeeventyret på norsk sokkel» – og inkluderer i alt 27 forslag for auka produksjon. I det andre forslaget ber FrP regjeringa om å leggje fram ein heilskapleg analyse av «de samfunnsøkonomiske kostnadene av at Norge skal redusere klimagassutslippene med 70 prosent fra 1990-nivå innen 2035». Klimax-panelet er også innom spørsmålet om kven som skal leie Omstillingskommisjonen, og EUs nettpakke, som fleire norske politikarar har rykka ut mot denne veka. Blir dette den neste «ACER»-debatten i norsk politikk? Og som alltid vert vekas antiklimax og klimax kåra. Episoden blei spelt inn torsdag 19. mars. Dei som deltok, var: Elise Mangersnes var produsent. Lenker til saker som vert omtalte i episoden: Det neste oljeeventyret på norsk sokkelKostnadsberekningar for å nå Noregs klimamålBrev fra energiminister Terje Aasland til EU-kommisær Dan Jørgensen om EUs nettpakkeRødt-nestleder ber Aasland følge Sverige mot EUs nettpakkeTruer med brems i norsk strømeksportSveriges energiminister opplever «stor støtte» for å skrote EUs omstridte flaskehals-forslagLangt flere vil ha støtte til mer energieffektiv boligVår Energis innspel til EU-kommisjonens arbeid med ny Arktis-strategi Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bør kommunene tvinges til å utrede vindkraft, hva går klimaopprøret i Senterpartiet ut på, og hvilke anbefalinger har Bjelland Eriksen fått fra Klimarådet? Ukens episode av Klimax er spilt inn torsdag 12. mars på klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen. Der har blant annet Klimarådet, et ekspertutvalg etablert av Norsk klimastiftelse, presentert sine vurderinger og anbefalinger til hvordan norsk klimapolitikk kan forbedres. Anbefalingene ble overrakt klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Klimax-panelet er også innom to av ukens mest diskuterte klimasaker: innskrenking av kommunenes vindkraftveto og klimaopprøret i Senterpartiet mot linjen som Trygve Slagsveld Vedum har valgt. Og som alltid kåres ukens antiklimaks og klimaks. Denne ukas Klimax presenteres av: Anne JortveitAnders BjartnesLars-Henrik Paarup MichelsenLenker til saker som omtales i epiosoden: Rapport: Klimaråd 2026: Vurderinger og anbefalinger for en bedre klimapolitikk i NorgeNHO-sjefen vil frata kommunenes vetorettJa til kunnskap, nei til tvangKommentar: Gaven kommunene ikke tålerInternt press i SP: – Dette er en marsjordreStoltenberg: Feil å tro at Norge vil tjene på krigenStoltenberg sier Norge taper på Iran-krigen – økonomiprofessor er uenigNorge skal delta på Santa Marta-konferansen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingen steder er konsekvensene av klimaendringene tydeligere. Isen smelter. Nye handelsruter åpnes. Det blir enklere å utvinne olje, gass og mineraler. Stormaktene ser mot Arktis. Trump sier USA «må ha Grønland.» For Russland er nordområdene strategisk viktige. Kina ser også økonomiske muligheter. Arktis var et lavspenningsområde. Nå øker spenningen, samtidig som stormaktene ledes av menn med større respekt for styrke og makt enn folkeretten. Norge øyner også store muligheter i nord. Muligheter for et nytt oljeeventyr i Barentshavet – lengre mot nord – nærmere Russland. Men er det trygt når stormaktene tar seg til rette? Dette er et liveopptak fra klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen 11. mars 2026. Med i samtalen er: Aage Borchgrevink, Russland-ekspert, forfatter og rådgiver ved Den Norske Helsingforskomité. Hilmar Mjelde, USA-ekspert, professor ved Høgskolen på Vestlandet og statsviter med doktorgrad i sammenliknende politikk. Tor Ivar Strømmen, orlogskaptein, forsker og faggruppesjef sjømakt ved Sjøkrigsskolen. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er problemet at det grønne energiskiftet går for seint eller for fort? Senterpartiet gikk til høyre for å stanse en klimaavgift. Og gikk også Ap til høyre for å la kommunene bygge ned mer natur? Krigen i Midtøsten forstyrrer olje- og gassleveransene. Det gir høyere energipriser men også spalteplass i mediene til tvilsomme påstander. - Vi har sett dette før også at i sånne situasjoner presenteres merkelige narrativ om at noe av problemet er at overgangen til fornybar energi har gått for fort. Men dette stemmer ikke med empirien. Problemet er at vi fortsatt er for avhengig av olje og gass, sier Lars Ursin. Selv om krigen i Midtøsten har dominert mediebildet har det også skjedd ting i norsk energipolitikk. I denne ukas Klimax er vi innom klimaavgiften som ble innført 1. mars og kansellert to dager senere - etter at Senterpartiet dannet flertall mot avgiften med Høyre, Frp og KrF. Og vi er innom at Arbeiderpartiet har funnet sammen med Frp, Høyre og Sp i et anmodningsvedtak for å be regjeringen «gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale restriksjoner». Denne ukas Klimax presenteres av: Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes. Lenker til saker som omtales: Energitrader slår alarm om skyhøye gasspriser: – Fullstendig uforberedt (Artikkel i DN) Utsetter klimaavgift etter to dager: - For vår del er dette kritisk(Artikkel i E24) Krigen i Iran: Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder stopper salget av gjødsel (Artikkel i Nationen) Vil gi bønder som bruker Klimakalkulatoren bedre betalt for kjøtt og egg (Artikkel i Nationen (bak betalingsmur)) Kommunene skal få større handlingsrom i natursaker: - Sjokkerende, sier MDG (Artikkel i Altinget) La oss legge kjøttavgiftsdebatten død, (Debattinnlegg i Nationen av Mani Hussaini, leder i energi- og miljøkomiteen, Arbeiderpartiet.) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verden er på nytt kastet ut i voldsom usikkerhet etter at USA gikk til massivt angrep mot Iran. Olje og gassprisene har økt kraftig og i Brussel forsøker EU å samle seg om en felles respons samtidig som bekymringen øker for nok en energikrise. Energi og Klimas EU-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin, forklarer hva som skjer i Brussel nå. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det trygt å bore etter gass nær russergrensen? Blir det forbud mot nye datasentre for kryptovalluta? Og: Hvordan ligger det an med MDGs drøm om et 499-kroners månedskort for kollektivtransport? Hør mer i Klimax! Disse er med i episoden: Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes. Her er lenke til noen av sakene vi er innom: Stor sikkerhetsrisiko for olje og gass i Barentshavet, Norsk klimastiftelse. Sabo­tasje mot norsk gass – et spørsmål om tid? Energi og Klima. Hvor stor er sikkerhetsrisikoen i Barentshavet? Opptak fra Petropraten, Norsk klimastiftelse. Tar bybussen mot nullutslipp, Energi og Klima. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om en konsesjonsordning for etablering av datasentre, Stortinget. Vil utrede konsesjonssystem: Frykter datasentre i «hver krik og krok», e24. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva vil Høyres nye ledertrio gjøre for klimaet? Og hvorfor setter Ap ned sitt eget omstillingsutvalg? Høyres nyvalgte leder Ine Marie Eriksen Søreide nevnte ikke klimaet med et ord i sin første store tale, og verken hun eller de to nestlederne har profilert seg på klimasaker. Hva vil Høyre gjøre i klimapolitikken framover? Ap har nylig annonsert at partiet oppretter et internt omstillingsutvalg, som skal ledes av Årdal-ordfører Christian Sønstlien. Han sier til E24 at «Vi skal ta vare på natur og miljø samtidig som vi utvikler olje- og gassbransjen, omstiller til mer fornybar energi og sikrer trygge jobber over hele landet». Hvorfor setter Ap i gang et slikt arbeid akkurat nå? Skal Ap sette agendaen før Omstillingskommisjonen kommer med sin rapport neste år? Andre saker i denne episoden er: Ukas Klimax-podkast er med: Teknisk ansvarlig er som alltid Elise Mangersnes. Aktuelle lenker: første tale som Høyre-leder«Han skal lede Ap-utvalg: – En rød lampe som blinker»«Frykter klimamål nås om 149 år»EU Artic policy«Jonas Gahr Støre om EU-strategi: Et Arktis-forbud vil ramme Melkøya»«Klimasymboler må vike for beredskap»«Har søkt om 9 milliarder til flytende havvind-prosjekter» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU har lenge gått foran i klimapolitikken. Siden 2005 har EU kuttet sine utslipp med nesten 40 prosent. Og ambisjonsnivået er enda høyere. Nylig banket EU-parlamentet gjennom et nytt klimamål som innebærer at innen 2040 skal utslippene ned med 90 prosent. Men når det er krig i Ukraina, USA truer med handelskrig og Kina dominerer strategiske verdikjeder spør stadig flere: Må EU ofre klimaambisjonene for å redde økonomien? Og da er selv en sentral bærebjelke i EUs klimapolitikk - EUs kvotemarked - oppe til vurdering. Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva som skjer i denne podkastepisoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Finn fram ein gammal pamflett av Kåre Willoch! Det er Anders Bjartnes sitt råd til Høgre når ny klimapolitikk skal stakast ut etter Erna Solberg. Få også med deg diskusjonen om vekas store klimarapport og ei mogleg skroting av klimanøytralitetsmålet. Landsmøtet i Høgre skal velje ny leiing etter 22 år med Erna Solberg som partileiar. Kva retning tek Høgre i klimapolitikken etter Solberg? Det er eitt av spørsmåla som blir stilte i denne vekas Klimax. – Det er mykje ein kan seie om Erna, men ho har stått fast ved ein del av prinsippa i klimapolitikken som har vore viktige, seier Bjartnes. Miljødirektoratet lanserte tysdag årets klimatiltaksrapport – Klimatiltak i Noreg 2026. Rapporten er det viktigaste kunnskapsgrunnlaget for utforminga av norsk klimapolitikk. Ine Schwebs var til stades då rapporten blei presentert og overlevert til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, og ho deler inntrykka sine frå pressekonferansen. Panelet er også innom debatten om Noreg bør parkere klimanøytralitetsmålet frå 2016. Det er Senterpartiet som har fremja forslaget på Stortinget, og til no har dei fått med seg Frp, Høgre og Raudt – nok til å sikre fleirtal. Episoden vart spelt inn torsdag 12. februar. I panelet deltok: • Ine Schwebs, ansvarleg redaktør i Energi og Klima • Anders Bjartnes, redaktør for utgivingane i Norsk klimastifting • Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastifting Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Energi og Klimas nye redaktør, Ine Schwebs, er på plass for første gang i ukens Klimax. Hvilke planer har hun for Energi og Klima? Panelet er også innom ukens Melkøya-omkamp, og Finanspolitikkutvalgets årlige rapport, som får skryt fra den nye redaktøren. Og som alltid kåres ukens klimax og antiklimax av panelet – som denne uken består av Ine Schwebs, Anders Bjartnes, og Anne Jortveit. Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes. Les mer om ukens episode på energiogklima.no/podkast/roser-finanspolitikkutvalget Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU kritiserer Norge. Næringslivet kritiserer regjeringen. Og kanskje med god grunn. For etterslepet av EU-reguleringer som ikke er implementert i Norge, har økt til 661. – Det store etterslepet av EU-regler er ett av de største hindrene i samarbeidet mellom EU og Norge. Akkurat nå ligger det 661 rettsakter som ikke er tatt inn i EUS-avtalen. 146 av disse handler om energi, klima og miljø, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Det er ingen tvil om at implementering av EU-reguleringer er kontroversielt - kanskje særlig på energiområdet. Senterpartiet gikk som kjent ut av regjeringen da Arbeiderpartiet vedtok å implementere tre direktiv som var en del av EUs ren energipakke. Fredag denne uka er det møte i EØS-komiteen. Ingen av de viktige rettsaktene på energi- og klimaområdet vil bli behandlet denne gangen heller. I denne podkast-episoden går Energi og Klimas EU-korrespondent gjennom seks av de mest sentrale rettsakter på energi- og klimaområdet som Norge somler med å gjøre gjeldende i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette var uka der energiministeren insisterte på gassrør til Barentshavet, mens gasskundene våre la fram tidenes storsatsing på havvind. Glemmer Norge at energimarkedet ser annerledes ut om 10–20 år? Dette er et av temaene i ukens utgave av podkasten Klimax. Vi spør blant annet: Hvorfor er Norge så lunken til å samarbeide tetter om ny havvind i Nordsjøen og å bidra til at kabler fra turbinene også går mellom Norge og andre land? Og torsdag kom de nyeste utslippstallene for kommunene. Utslippene av klimagasser gikk i 2024 ned i halvparten av landets kommuner. Hva er det som påvirker utslippene i kommunene? Burde staten bidra mer for å gjøre kommunene i stand til større kutt? Vi diskuterer også om det er rett og rimelig av klimaminister Andreas Bjelland Eriksen å skylde på at «verden ser annerledes ut» når han nå argumenterer hardt for å kjøpe klimakvoter for å nå klimamålene. Denne uken kom det fram at Norge skal investere store beløp for å kutte utslipp i kraftsektoren i Zambia. Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å kunne kjøpe kvoter for opptil 15 milliarder kroner i 2026. Risikerer vi å utsette egen omstilling når vi heller går for å «kjøpe oss fri»? Dette og mere til er vi innom i denne utgaven av Klimax som ble spilt inn rundt klokken 12 torsdag 29. januar 2026. Disse er med i episoden: Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes. Her er lenke til noen av sakene vi er innom: VGEnergi og KlimaEnergi og KlimaDagsavisenVGMiljødirektoratettilnull.noNRKE24DN DN Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Nei til gift», er det korte budskapet i ett av over 2600 skriftlige høringsinnspill som Stortinget har mottatt i saken som handler om hvorvidt bruk av metanhemmere skal stanses. Metanhemmere skulle være et enkelt og effektivt tiltak for å redusere utslippene fra jordbruket. Sånn gikk det ikke. Det har vært stor motstand, boikott-kampanjer, mobilisering på Facebook og massiv spredning av desinformasjon. Og da Danmark meldte om fordøyelsesproblemer og sykdom blant kyr som hadde fått det metanhemmende fôrtilskuddet Bovaer, ble bruken i Norge satt på pause. Nå ligger det an til at et flertall på Stortinget vil vedta å skrote kravet om bruk av metanhemmere fra 2027. - Det vil gjøre klimajobben mer utfordrende, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. I denne podkast-episoden forklarer professor i drøvtyggerernæring ved NMBU, Egil Prestløkken, hvordan metanhemmere fungerer, hva som skjedde i Danmark, hva vi vet og ikke vet om mulige negative effekter, og hvilke alternativer vi har til Bovaer. Prestløkken tviler på om Bovaer kommer til å bli tatt i bruk igjen i Norge. Det tviler også leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, på. - Men jeg er betenkt over at mye av debatten ikke har vært basert på forskningsbasert kunnskap men mer på påstander og følelser, sier Gimming. Hør intervju med begge i denne podkast-episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges nettoeksport av strøm var i 2025 nesten 23 TWh. Trenger vi da veldig mye mer kraftproduksjon? Og: Hva er problemet med å fornye de gamle strømkablene til Danmark? Dette og mye mer diskuterer vi i ukens Klimax. Nye tall viser at Norges nettoeksport av strøm var på nesten 23 TWh. Hvis vi har så mye å selge, hvor viktig er det da å bygge ut mer? Eller hvis vi snur på det: Hvor store CO₂-utslipp har Europa unngått på grunn av norsk strøm? Og: Burde vi fornye de gamle strømkablene fra Norge til Danmark slik at vi kan selge enda mer og bidra til større utslippskutt? Dette er tema vi tar opp i episode 23 av Klimax. Hør også om at 74 kommuner og fylker som kjemper om årets Klimasats-støtte fra staten, til alt fra ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy og maskiner, elektriske traktorer, utslippsfrie byggeplasser og en haug av tiltak som skal få oss til å sløse mindre og bruke ressursene bedre. Dessuten: Norge har færre teknologioptimister, flere tviler på at tekno­logi vil løse klima­pro­ble­mene. Og: Kan vi forhindre klimaendringene? Også der er færre nordmenn enn før optimistiske… Disse er med i episoden: Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes. Her er lenke til noen av sakene vi er innom: Kristiansands største energilagerstrømeksport i 2025konsesjon til Davvi vindkraftverkFolk er blitt mer i tvilWisting-feltet til 2027kaller Norges klimabidrag «puslete»Norge putter penger i vindparkhar søkt Klimasats-støtteNordmenn er blitt mindre opti­mis­tiskeDerfor er lønn­somhet avgjø­rende Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.